Johannes døperen sto fram i et øde område, ved Jordanelven, og forkynte. Folket kom ut dit for å høre. Det var ikke nødvendig å stelle i stand noe ekstraordinært. Det var en dragning i luften som gjorde at de måtte høre ham. Vekkelsen grep dem. En skulle tro at budskapet måtte skremme dem vekk: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!», fikk de høre. Men i stedet ble det om å gjøre å bekjenne sin synd.
Plutselig en dag peker Johannes på en person som kommer ned mot elven, og sier:
«Se der Guds lam, som bærer verdens synd!»
Da gav Johannes egentlig svaret på det store hovedspørsmål fra den gamle pakts tid: «Hvor er lammet?»
Helt siden syndefallet måtte mennesket se fram mot han som skulle komme for å gjøre soning for synden. Nå var tidens fylde, Guds time, kommet. Jesus, den rene og syndfrie, ble døpt til vår synd av Johannes. Fra den dagen lå all verdens synd på hans skuldre og han gikk tynget av våre synder inntil det store oppgjøret på Golgata kors. Synderen derimot kom nedbøyd av synden ned til elvebredden for å bli døpt av Johannes til syndenes forlatelse, og fra den stund bli fri syndebyrden.
Syndenød og frelsesfryd
Det som hendte ved Jordan er en anskuelse av det som skjer i frelsen. Jesus er stedfortrederen. Synden som trykker og plager oss legges på ham. Det er mulig fordi han var fullkommen etter loven, og han betalte og gjorde opp for synden da han døde for den på korset. Din synd ble lagt på ham, og hans gjerning ble tilregnet deg til frelse ved troen.
Det som skjedde ved Jordan er sann vekkelse, og den kjennetegnes ved syndenød og frelsesfryd. Da blir det om å gjøre å møte en nådig Gud, som kan tilgi synd. Når så han åpenbarer for deg at straffen over synden rammet Jesus i ditt sted, og at dette virkelig gjelder deg, da skapes takketonen i ditt hjerte. Å, hvor vi trenger det samme i dag!
Hør du som roper i fortvilelse fordi synden din er så tung å bære: Jesus tok den bort da han døde på korset for deg. Se, Han er det Guds lam som gav sitt liv i stedet for deg. Tro på ham, og du får synge med Dore Lavik:
«Å, tenk at det var for meg At Kristus på krossen hang. No ser eg den livsens veg, No syng eg den nye song. Ein fallande, feilande syndetræl Då føddest på ny ved Guds kjærleiks eld.»
Guds Lam
Når Johannes bruker uttrykket Guds Lam, så er det nettopp for å vise at Jesus er det virkelige sonofferlam, som alle offer i den gamle pakts tid pekte fram imot. Han er den bukken som måtte bære syndebyrden ut i ørkenen, Det virkelige påskelam er Jesus. Han er stadfestelsen, ja selve oppfyllelsen av Jes 53:5-6:
«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.»
Synden har bare to steder å være
Martin Luther sier om dette:
«Den Herre Gud sa: Jeg vet at dine synder er for svære å bære for deg. Se, jeg vil derfor legge dem på mitt lam og ta dem bort. Tro du på dette. For når du gjør det, er du fri fra synden. Synden har bare to steder å være. Enten er den hos deg og hviler tungt på dine skuldre, da er du fortapt. Men dersom den hviler på Kristus, da er du fri og blir frelst. Velg nå hvilken av delene du vil. At syndene ble liggende på deg, det var etter lov og rett. Men av nåde er de lagt på Kristus, Lammet. Hadde det ikke vært slik, og hadde Gud villet gå i rette med oss, var det ute med oss.»
Johannes som veirydder
Hvorfor skulle Johannes være veirydder og forløper for Jesus? Var det nødvendig å rydde veg for ham? Jødene var okkupert av Romerrriket den gangen. Frafallet var stort. De var på mange måter hjelpeløse og i nød. Men hjelpeløshet er ikke det samme som mottagelighet. Og nød er ikke det samme som syndenød. Folket var i realiteten ikke mottagelige for Jesus. De måtte se at de trengte en slik frelser. Johannes ropte ut at de måtte omvende seg. De var syndere. Slik må det alltid ryddes plass for Jesus. Dersom du ikke ser at du trenger å bli frelst fra din synd, kan det lite nytte å fortelle deg at Jesus er Guds Lam som bærer verdens synd. Men er du blitt en virkelig synder som ikke vet å bli kvitt byrden din, kan Ånden vise deg at synden ble lagt på Jesus.
Kanskje vil det ta lang tid før du virkelig får se at dette gjelder deg. Men kommer du til Jesus slik som tollerne og synderne gjorde den gangen, da skal du vite at det er Jesu største ønske å vise deg at synden din er sonet og at skyldbrevet ditt er oppgjort.
Omvendelsens nødvendighet
Hva vil det egentlig si å bli rett omvendt? Når Guds Ord sier at vi må omvende oss, for Guds rike er kommet nær, betyr ikke det at vi selv må omvende oss og sørge for at vi er i stand til å møte Jesus når han kommer?
For det første er det viktig å være klar over at du bare kan bli omvendt når Jesus kaller på deg. Det er din nådetid. Du kan ikke bare komme til ham når det passer deg best. Da kan det bli for seint. Men er du kalt ved Den Hellige Ånd, så vil du vite at det er Jesus som står for døren og banker. Pass deg da så du ikke utsetter og unndrar deg til fortapelse slik Skriften advarer imot. Ansvaret er helt og fullt ditt dersom du går fortapt.
Men for det andre skal du vite at selv om loven maner deg til omvendelse – og det er alvorlig ment – så kan du aldri få skikk på omvendelsen din. Derfor sier f.eks. profeten Jeremias (Jer 31.18):
«Omvend meg du, så blir jeg rett omvendt.»
Skal du bli rett omvendt til Gud og bli frelst, må det skje ved at Jesus forbarmer seg over deg og frelser deg.
«Av nåde er dere frelst, av tro, og det er ikke av dere selv. Det er Guds gave, ikke av gjerninger.» (Ef 2:8)
Omvendelsen er et Guds verk av bare nåde. Her står vi overfor et paradoks som vi ikke kan forstå. Guds ord sier at du skal omvende deg. Det er ditt eget ansvar om du ikke gjør det, og da går du fortapt. Men blir du rett omvendt, da er det et Guds verk alene, uten din medvirkning.
«Omvendelse er at et menneske i all sin nød og syndighet tar sin tilflukt til Jesus for å gi seg til ham og høre ham til.» (Øivind Andersen).
Derfor er det viktig at vi aldri svekker det ansvaret som loven legger på den enkelte om at det er nødvendig å omvende seg. For dersom vi tar vekk det alvoret, vil synderen bare fortsette å leve i sin synd. Men tar han kampen opp imot synden, og fatter den beslutning at han vil omvende seg, da vil han før eller siden komme til kort og gå fullstendig konkurs på sitt eget lovstrev. Først da kan Den Hellige Ånd vise oss Jesus. Da har loven gjort sin virkning, og det er blitt ryddet vei for evangeliets herlige budskap.
Gud er fornøyd med Jesus
Det finnes ikke noe større budskap å høre enn at det gis hel og full forlatelse for all synd hos Jesus. Hør det du som strever og har tungt å bære:
«Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde forat Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.»
Hører du at dette gjelder deg? Jesus ble gjort til en forbannelse for deg. Det er ditt ved troen på Jesus.
Lammet er verdig
«Guds Lam – altså det lam som Gud har bestemt til soning for vår skyld – er det eneste offer som Gud tar imot. Faderen elsker meg, sa Jesus, fordi jeg setter mitt liv til.
Kan noe være tryggere? Gud må vel være tilfreds med det han selv har villet og gjort? Merk deg dette, du arme, syndige, tyngede sjel: Det er Guds egen gjerning som frelser deg. Det er Faderen selv, som har ordnet med soning for synden. Hvem skulle da kunne anklage deg? Gud i himmelen, han som du frykter så såre, han har selv lagt din synd, ikke på deg, men på Kristus. Skulle nå ikke du, hvis samvittighet dømmer deg, ha del i denne forsoning, hvem skulle da? En forsoning er jo ikke brakt til veie for rettferdiges skyld, men for deres skyld, som har gjort seg fortjent til straff. Evige, ufattelige kjærlighet. Fred for en synder tross alle samvittighetens anklager. Herren være ære og pris!» (Carl Olof Rosenius).
Den beste måten å takke Jesus på, er at du tar imot ham til frelse, og lever ditt liv til ære for han. Det er godt å tjene Jesus, ikke i trellefrykt og lovstrev, men som hans barn av bare nåde.
Skrevet av Ingar Gangås