Det var godt å bli møtt av Pastora og René på flyplassen i Sucre ved ankomst til Bolivia – etter å ha vært på reise sammenhengende i 36 timer.
Første etappe gikk med bil til togstasjonen i Levanger, deretter med tog til Værnes og så fly til Oslo. Derfra begynte hovedetappen, med mellomlanding og flybytte både i Frankfurt og Sao Paulo.
Et brasiliansk flyselskap tok oss med til Santa Cruz i Bolivia. Derfra gjensto bare en flygning innenlands før vi landet i Sucre. Det var veiarbeid inn til sentrum og støvskyen fulgte oss både da og på den siste etappen fra byen og ut til Såmannens senter, der vi bor under hele oppholdet.
En sementgang rundt bygget, samt en vaskekum med mulighet for klesvask, var blitt ferdig kort tid før vi kom. Her var ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Det kan hende at ting skjer i siste liten, men vanligvis er de flinke til å «komme i havn».
På grunn av dette arbeidet, som selvsagt krevde mye vann, viste det seg at vanntanken var tom dagen etter ankomst. Men naboer kom med både bøtter og stamper med vann de første dagene, elskverdigheten er stor. Og etter fem dager ble de store vanntankene på tomta og oppe på taket fylt opp igjen. Det var på tide, for da nærmet det seg oppstart på bibelkurs med ca. 30 påmeldte. (Mer om kurset i egen artikkel.)
Første søndag etter ankomst var det velkomstmøte i Pampa Aceituno. Juan Pablo både ledet møtet og talte. Han og kona Karina, har hatt ansvaret her siden nyttår. De har lagt vekt på å ha familiemøter, slik at både barn og voksne kan samles i lag. Undertegnede bar fram hilsen fra Landsstyret og venner i Norge:
Så la oss derfor, da vi har så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender, for å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.
Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. (Heb 12:1-3)
Nåde og fred være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer (…), og fra Jesus Kristus, det troværdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod. (Åp 1:4-5)
Primo, som sammen med kona Victoria, gav en stor del av tomten til forsamlingssenteret, fylte 60 år denne dagen. Undertegnede overrakte et veggbilde med teksten fra Jes 52:7:
Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!
På mange måter er Primo en leder og «eldste» for forsamlingen. På grunn av en operasjon, har han hatt en måned fri fra arbeid, noe som gav oss muligheten for mange fine samtaler denne gangen.
Arbeidet i Pampa Aceituno har vært nede i en bølgedal, som nevnt under forrige besøk i november. Men det merkes at mange ber, og i det siste har flere av dem som en stund holdt seg borte, kommet tilbake. De mest trofaste er til stor oppmuntring for Karina og Juan Pablo og de andre medarbeiderne. I det siste har noen flere naboer våget seg inn på møtene. La oss fortsette å be om en sann og gjennomgripende vekkelse, og at Ordet må falle i god jord.
Deres utsendinger
Marit og Ingar Gangås