«Dere lite troende», sa Jesus til sine disipler. Flere ganger i løpet av de tre årene de fulgte ham, refset han dem for deres manglende tro. Møtte de på vanskeligheter i hverdagen ble de fort hjelpeløse og tafatte, som da de opplevde stormen på Genesaretsjøen og trodde de skulle gå under. Jesus anklaget dem og sa: «Dere lite troende!» Peter fikk også refsende tiltale da han skulle gå på vannet og begynte å synke på grunn av sin manglende tro.: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?» Da Jesus sa de skulle ta seg i vare for fariseernes og de skriftlærdes surdeig og de misforstod ham, sa han til dem: «Dere lite troende!» I bergprekenen talte Jesus om Guds omsorg for sine barn og refset dem for deres bekymringer for livet, maten og klærne de trengte. Også da sa han: «Dere lite tronde.»
Disiplene avslørte mange ganger at de hadde liten tro på Skriften, Jesus og Gud. Det var ofte fornuften og erfaringen som preget og bandt dem, de tenkte og trodde så menneskelig og kjødelig. Det som var umulig for dem syntes i deres øyne også umulig for Gud. De hadde så små tanker om Ordet, om Jesu lidelse, død og oppstandelse, nåden, løftene og Guds allmakt og på han som er sannheten og som kan mer enn alt!
Ved å si «dere lite troende» til disiplene, distanserte Jesus seg fra dem. Han hadde stor tro på Ordet, på Guds løfter og Guds allmakt. Han var trygg selv i den største nød, under forhør og tortur hos Pilatus og under korsfestelsen. Han forlot ikke Gud selv om det ble aldri så mørkt, til slutt ble han bønnhørt for sin gudsfrykt.
Jesus visste ut fra Skriften og løftene at han var i Guds omsorg og plan. Gud kan ikke lyve eller svikte. I alle ting satte han sin lit til Gud. Ordet var lykten og lyset for ham på hans vei gjennom livet, og natt og dag grunnet han på det. Det ga ham vilje, kraft og styrke til å gå Guds vei, ikke bare i de gode dagene, men også i de tyngste dagene. Han ble virkelig ikke til skamme, men sitter nå ved Faderens høyre hånd i himmelen.
«Dere lite troende!» Passer denne anklagen på deg? Har du lite tro på den evige allmektige Gud, på hans omsorg, løfter og nåde? Begrenser du ham med din menneskelige fornuft og erfaring? Da har du gjort Gud mindre enn han er, han som er den fullkomne og allmektige! Lær av Jesus, se på ham og gjør som han! Om det er aldri så mørkt, si det til ham, bekjenn din synd, stol på ham, gi aldri opp selv om det ser mørkt ut! Grunn på hans lov og lev til hans ære i alle ting! Vær saktmodig og ydmyk, slik Jesus var! Ingenting kan hende deg uten at Gud har godkjent det på forhånd. Gud satte selv grensene for hvor langt Job skulle prøves og for hva djevelen fikk gjøre med ham. Etter en tid ble Job utfridd og etter sin forferdelige smerte hadde han nå fått et dypere kjennskap til Gud. Gud velsignet Job og han ble til større velsignelse for sine medmennesker. Gud har lovet at alt som skjer skal virke til det beste for dem som frykter Herren.
I Heb 11,1 står det at
«tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om det som ikke sees.»
Vi vil så gjerne se eller kjenne før vi tror, men da blir det ikke en vandring i tro, da blir det en vandring i beskuelse. Noa bygget arken i tro uten å ha sett vannflommen som skulle komme (Heb 11,7), han bygde på båten i 120 år i tro og tillit til det som Gud hadde sagt, og han ble ikke til skamme. Han og familien var de eneste som ble berget – fordi de trodde.
Også Abraham måtte vandre i tro uten å se. Han hadde fått et løfte av Gud om en sønn som skulle bli ham til frelse. I Rom 4 står det at han så på sitt eget utlevde legeme og på Saras døde morsliv uten å bli svak i troen. Likevel tvilte han ikke i vantro på Guds løfte, for han visste at Gud var mektig til å gjøre det han hadde lovet. Heller ikke Abraham ble til skamme selv om han måtte vente i 25 år før han fikk sønnen.
Tro på Gud, du også! Gud er stor, allmektig og allestedsnærværende og han kan ikke lyve. Hans tanker og veier er så mye høyere enn dine tanker og veier. Han leder deg for at du skal nå himmel, ikke for at du skal få en himmel her på jord. Stol på ham og regn med ham i alt og husk at det er Guds vei også når det går gjennom lidelse og nød. Det gir styrke og frimodighet.
Du som har kommet til tro på Jesus som din frelser kan takke Gud for alle ting, også for motgang og lidelser. En dag skal du stå frelst og fri fra synden, hellig og ulastelig for Gud i Jesus og for alltid være i himmelen. Vær som Noa, Job, Abraham og Jesus, hold fast på Ordet i alle situasjoner! Da er du i godt selskap!
Hvorfor tviler du på Gud? Du gjør bare livet tyngre for deg selv.
Skrevet av Lars Fossdal