Vi frelses av nåde, ved troen, for Jesu skyld alene.
Troen kommer av forkynnelsen som vi hører, og forkynnelsen som vi hører, kommer ved Kristi ord (Rom 10:17). Ordet er altså et nådemiddel: Det bringer Jesus til oss, og tenner troen i hjertet, hvor og når Gud vil, der Ordet lyder.
I Lov og Evangelium nr 8/2022 var det fokus på Ordet (lest og hørt), det grunnleggende nådemiddelet.
Men vi har også to andre nådemiddel. Disse henter sin kraft og virkning fra Ordet. Dette er dåpen og nattverden. De to blir ofte kalt sakramenter. De er gitt og innstiftet av Jesus, og det er knyttet fysiske, materielle elementer til. For dåpen er det vann, for nattverden er det brød og vin. Men vann, brød og vin kan aldri stå alene. Bare ved Ordet blir de et sakrament, et nådemiddel. Og bare ved troen får vi nytte av det.
Angående dåpens virkning sier Luther: «Vann gjør det visselig ikke, men Guds ord som er med og hos vannet, og troen som liter trygt på det Guds ord som er lagt til vannet».
Og når han skal svare på nattverdens virkning sier Luther: «Selve den ting at vi eter og drikker gjør det visselig ikke, men de ord som her står: ‘det gis for dere’ og ‘det utgytes for dere til syndenes forlatelse’. Disse ord er, ved siden av det å ete og drikke, hovedsaken i sakramentet. Og den som tror disse ord, han har det de sier og som de lyder, nemlig syndenes forlatelse.»
Dåpen ble særskilt behandlet i bladets nr 5/2022. I dette nummeret tar vi særlig opp nattverden.
I den kristne menighet synes det å råde en del uklarhet i nattverdspørsmålet. Sakramentalister kalles de som trøster seg til selve bruken av nattverden. En tenker at bare ved å gå til nattverden, ved å spise brødet og drikke vinen – i nattverden Jesu legeme og blod – er ens gudsforhold i orden. Dette er en avvei. Da trøster en seg til bruken av sakramentet, uten troen. I alt liv med Gud er det avgjørende hjertets tro på Jesus Kristus og ham korsfestet.
En annen avvei ligger i den motsatte grøften. En finner ikke særlig plass for nattverden. Da tenker en ofte slik at det er Ordet som er det avgjørende – der møter vi Jesus og der tennes og næres troen. Dette er i og for seg også riktig, men ikke tilstrekkelig. For da bryr en seg ikke nevneverdig om nattverden, denne gaven Jesus har innstiftet og gitt sin menighet på jord. En må jo ikke tro at Jesus har sagt «Ta, et» og «Drikk av det alle» for ingenting. Å ikke bry seg om, akte på eller bruke nattverden, er nattverdforakt.
La oss øve oss i å tenke rett om nattverden etter Guds ord, og la oss som kristenflokken etter pinsedag, holde urokkelig fast ved dette nådemiddelet! Den er en stor Guds gave til sitt folk på jord!