Helt uventet for de fleste oppfylte Gud en dag alle nådeløftene om Messias i Det gamle testamentet. Han åpenbarte det først for fattige mennesker i små forhold som for det meste manglet den fred som mennesker forstår seg på.
Guds folk hadde fått ta imot så store gaver fra Gud. Rike løfter som de hadde fått gjennom profetenes ord. Store under hadde de fått se og oppleve når Gud fullbyrdet sine planer i og omkring sitt folk. De hadde fått Guds åpenbaring overlevert og skrevet ned med guddommelig fullkommenhet og pålitelighet. Skapelsens under, nådeløftene midt i forbannelsen på fallets dag, Abrahams, Isaks og Jakobs nådemettede livshistorie, Davids historie om synd og nåde, budskapet om mellommannen i både ord og bilder.
De hadde i likhet med oss fått så mange bevis på Guds trofasthet og barmhjertighet, slik at vantro, utakknemlighet og frafall burde vært helt urimelig. Men det var ikke slik. Gang på gang ser vi hvordan de som eier Guds kjærlighet og løfter, vender seg bort fra ham. Vi ser ofte oss selv i Guds folks historie.
Jødene har ofte, med rette og urette, blitt betraktet som et hovmodig og egenrådig folk. Guds utvelgelse og velsignelser har vakt frykt, men også misunnelse og hat hos de folk som for sine synders skyld ble drevet bort for Israels barn. Mange ganger glemte de selv at de hadde fått alt som en gave av Gud og ble stolte og hovmodige.
Gud er knivskarp i sin upåvirkelige rettferdighet når man forkaster hans ord.
Konsekvensene av å skyve Ordet ifra seg rammer hardt og kan ramme mange.
Du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn. (Hos 4:6b)
I keiser Augustus’ og landshøvding Kvirinius’ tid regjerte romerne i landet. Tiden og situasjonen hadde mange likheter med vår. Jødene var underordnet et rike der Bibelens Gud ikke ble erkjent og der Boken ikke hadde sin særstilling. Man var ikke lenger herrer i eget hus. Tempelet sto riktig nok enda, og mye av virksomheten der fortsatte, men det var så mye som var bedrøvelig omkring det og den gudstjenestefeirende forsamlingen. Mange hadde ønsket å slippe unna Guds røst, og langt på vei hadde de på det punktet fått det som de ville en tid. Men nå brøt Gud stillheten.
Når Gud taler til oss mennesker, gjør han det oftest gjennom andre mennesker som han har fått berøre. Men av og til taler han også gjennom sine engler, og det er noen av deres vitnesbyrd vi skal stanse for.
Engelen Gabriels vitnesbyrd i Nasaret
Jeg håper ingen av oss mener at menneskelivet begynner når et menneske blir født. Jesus hadde vært på jorden i ni måneder da englene vitnet ved hans fødsel i Betlehem. Sendebudet Gabriel hadde først vært i Nasaret med Guds budskap til Maria:
«Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!» (Luk 1:28)
En ung kvinne og jomfru hadde fått ta imot Guds nåde til frelse og til tjeneste. Hun var utsett til det veldige oppdraget å bære Gud under sitt hjerte og gi sine trekk til Sønnen fra himmelen. En ferdig person som var til fra evighet. To ganger betoner engelen at Maria har fått nåde, det største som den skyldige kan få. Men også bare den som har skyld. Det er Messias som bebudes, mellommannen som forener jord og himmel.
«Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk 1:32f ) Ved dette møtet kommer Ånden og Ordet over Maria, og Guds Ord skaper hva det nevner. Guds Sønn kommer til jorden.
Englenes budskap i Betlehemsnatten
Så kom den naturlige følgen av en graviditet, til tross for at denne graviditeten var et Guds under uten sammenligning. Jesus skulle fødes, og de synlige ressursene var så godt som ingenting. En så beklemmende situasjon hadde blitt førstesidestoff i våre aviser. Foreldre uten menneskelig og samfunnsmessig støtte som blir ubarmhjertig avvist og tar sin tilflukt hos dyrene og gjør en seng til sin førstefødte i dyrenes matfat.
Men tier jorden, så jubler himmelen. Herrens himmelske herlighet lyser omkring de fattige i all deres jordiske elendighet og nød. Hovedbudbæreren bærer fram budet om en stor glede for alt folket. Barnet som er født i største elendighet er Messias, den av Gud utvalgte Frelser for menneskeheten. Og en hærskare av engler priser og ærer Gud:
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. (Luk 2:14)
Fred på jorden. Midt under okkupasjonen av land og gudstjenestelokale. En fred som overgår all forstand, til tross for mørke, motstand og tapt trygghet. Fred, om man enn vandrer i dødsskyggens dal. Det var ingen lek å føde sitt første barn, Guds Sønn, uten hjelp, midt blant dyrene og all urenheten.
Kanskje var det ikke det overnaturlige i seg selv som var mest skremmende for Josef og Maria da englenes budskap lød. Kanskje var det nettopp Guds nærvær gjennom disse englene? Guds hellighet. Tenk om det er sant! At Gud er her og ser meg, nå! Han hvis øyne farer over hele jorden, har han sett mitt hjerte? Har han hørt mine klagende ord og registrert min vantro? Ja, Han som er en fortærende ild mot all synd.
Men englenes mektige og tydelige kor forkynner at Gud gjennom dette barn ser på menneskene med velbehag. Han er glad, fornøyd og tilfreds med den som han har sendt. Barnet skal en dag bære hele Guds vrede som sin straff på korset. Der skal han stifte fred mellom Gud og oss.
Det finnes en fred som jordisk og åndelig nød må vike for, og den freden er en person: For han er vår fred (Ef 2:14). Soloppgangen fra det høye er her. Jesaja hadde profetert om at det ikke for alltid skulle være mørke i det landet hvor det nå er trengsel. ( Jes 9:1) Midt i Betlehemsnatten blir det lyst gjennom englenes budskap. Guds ord om Jesus blir hørt, og det blir mottatt og trodd.
Englenes budskap på dommedag
På dommens dag er englene stille så langt vi kan se. De høres, men bare lyden av deres basuner (Matt 24). Det forkynnes ikke lenger, ikke av mennesker og ikke av engler. Det finnes ikke tid til omvendelse, til tross for ulike tiders og retningers søvndyssende bønner – for de døde vil lure mennesker til å tro det. Det er konsekvensene av vårt forhold til Bibelens Jesus i nådetiden som nå skal åpenbares. Det finnes ingen tid til sinnsforandring lenger. Derfor er det bare basuner, ikke ord. Også dette er et sterkt og alvorlig budskap til oss, et rystende vitnesbyrd om evighetsalvoret.
Da er tiden inne til å møte Jesus, og det for alle. Ingen valgmuligheter, ingen fluktveier, ingen unnskyldninger. Å forkaste Gaven på en eller annen måte, det er den største feiltakelse et menneske kan gjøre.
Englenes budskap i dag
Ennå strekker Guds frelse til. Av Jesu første disipler var det mange som fikk betale en høy pris for å gjøre sitt liv avhengig av ham. Andre hadde ytterst usikre forhold, menneskelig sett. Noen, som Demas, byttet bort Freden mot hard jordisk valuta (2 Tim 4:10).
Freden finnes fortsatt her på jorden, til tross for at mørket ser ut til å triumfere. Jesus sitter på tronen. Satan får rase hvor mye han vil, han er likevel beseiret. Vi er gjenløst med Guds Sønns blod, hvor mye enn den onde forsøker å skjule og trumfe dette faktum. Syndenes forlatelse, vidunderlige guddommelige oppfinnelse!
Lever vi med Jesus, kommer vi til å møte en økt motstand jo nærmere enden vi kommer. Motstanden mot bibelsk og evangelisk kristendom kommer til å øke, kanskje til og med understøttet av politiske beslutninger i vårt land og den nærmeste omverden. Et samfunn som har kastet vrak på Guds velsignelse, kommer til å høste det som er sådd. Åndelig, praktisk, økonomisk og sosialt.
Men Freden som åpenbarte seg for hyrdene i julenatten, holder, hvordan de ytre forholdene enn måtte se ut og hvor mye Satan enn skulle rase. Han som ble menneske for deg, er fortsatt menneske på den befalende plassen i himmelen, samtidig som han gjennom sin Ånd er nærværende på jorden. Han står fast ved sine løfter, og han lengter etter å få møte deg hjemme hos seg. Ta englenes budskap personlig!
Bilde: Gospelimages.com, Jan van’t Hoff