Lovsang la stige til Guds velbehag!
Johann Sebastian Bach (1685-1750) levde i en tid hvor det å være original ikke var bevis på kunstnerisk genialitet.
Tvert imot var det troskap mot de musikalske lover og modeller eller bibelteksten man skrev musikk til, som var bestemmende. Likevel var Bach i høyeste grad både original og selvstendig, men målet var hele tiden å framheve dimensjoner i teksten eller utforske musikkens mange muligheter innenfor musikkens egen lover (Das wohltemperierte Klavier, Die Kunst der Fuge).
Mange kritikere har klaget over at Bach var henvist til å skrive musikk til bedrøvelige tekster. Til tross for elendig poesi, har man sagt, maktet Bach å skape stor musikk. Men slik tenkte overhodet ikke Bach selv!
Poetene som skrev tekstene, søkte ikke å skrive noe originalt, men ville holde seg så tett som mulig til «originalen»! Picander følger i sin tekst til Matteuspasjonen den pietistiske presten Heinrich Müllers pasjonsprekener fra 1669. Pasjonsverket er som en rekke pasjonsprekener, med basis fra Müller. Samtidig er det flere eksempler på at Bach har erstattet pompøs eller smakløs poesi med egen tekst som er mer verdig og kristelig sterk. Martin Luthers og Paul Gerhardts bibelfunderte og personlige og inderlige salmer brukes også flittig i Bachs verk.
Picander har trolig også satt sammen bibeltekster og salmevers, samt skrevet de frie tekstene til Juleoratoriet, formodentlig i tett samarbeid med eller bearbeidet av Bach selv.
Juleoratoriet er egentlig en samling kantater, en for hver høytidsdag i julen, fra 1.juledag til trettendedagen 6. januar. 25., 26. og 27. desember tar for seg fødselshistorien, mens nyttårsdag, 1. søndag etter nyttår og trettendedagen/helligtrekongersdag tar for seg omskjærelsen, Jesu navn, Herodes og de vise menn.
Juleoratoriets tekst og musikk
Bibeltekstene som taler om julens hendelser, utgjør selve stammen i kantatene. Så er disse tekstene kommentert gjennom poetiske avsnitt og koraler. Her er det refleksjoner over det teksten forteller, bekjennelse, bønn og lovprisning.
Hele hensikten med tekstens oppbygning er at det som skildres, skal tilegnes av den enkelte, at Jesus som kom til verden, også skal bli tatt imot i den enkeltes hjerte.
Barokkens musikk hadde sitt eget språk. Gjennom tonerekker, toneverdier, tonearter eller ved forskjellige konstellasjoner mellom stemmer og instrumenter søker komponistene å få fram forskjellige sjelelige tilstander som sorg, glede, ettertanke og refleksjon, fortvilelse, uro, skuffelse, smerte osv. Tonemalerier viser oppstigning, nedstigning, omvendelse, bevegelse, forvirring osv.
Bach har i sin Orgelbüchlein laget sin egen musikalske ordbok hvor en kan finne en rekke melodiske og rytmiske tematyper og motiver som utgjør et helt eget musikalsk språk. I tillegg kommer tall- og bokstav-symbolikk mv. Og hele poenget er at musikken skal uttrykke det samme som teksten, til dels kommentere den og utdype den.
Vi skal bruke den første kantaten som eksempel, men vår gjennomgang blir ganske enkel:
Innledende jubelkor
– en fri parafrase over Salme 100:
Jubel og glede mot dagen la lyde!
Takk og Guds under til frelse i dag!
Angst og klage hans budskap forbyde,
lovsang la stige til Guds velbehag!
Tjen ham med takkesang himmelens Herre!
Evig den høyestes navn være ære!
Musikken er som til en kongelig fest (hentet fra kantate til kurfyrstinne Maria Josephas fødselsdag). Det passet for å hylle den himmelske kongens ankomst til jorden! Han som kommer, er også kongen av Davids hus og ætt. Musikken er i D-dur, en toneart som uttrykker glede og festlighet.
Resitasjon av evangelieteksten fra Lukas 2:1-6
Tenoren er evangelisten. Resitativet ledsages av cembalo eller orgel, evt også fagott eller kontrabass.
Alle resitativene er nykomponert av Bach og tilpasset teksten. Melodi og rytmikk skal tjene ordet, understreke og utdype dets innhold.
Resitasjon
Nå, min kjæreste brudgom,
nå skal helten i Davids stamme
bli født til trøst, til jordens frelse.
Nå skal stjernen av Jakob skinne,
dens stråle er allerede i ferd
med å bryte fram;
fra Sion, forlat nå gråten, ditt vel vil stige høyt.
Løftene fra Det gamle testamentet er i ferd med å gå i oppfyllelse. Alten synger resitasjonen. Bach bruker gjerne altstemmen ved passasjer som uttrykker refleksjon. Innføringen av oboe d’amore (kjærlighetsobo) uttrykker også den guddommelige kjærlighet i det som nå skjer.
Arie sunget av alten
Bered deg, du Sion, og gå ham i møte,
den skjønneste, den kjæreste
snart sees hos deg.
Dine kinn må i dag mye skjønnere prange,
skynd deg din brudgom å brennende elske.
Det er igjen refleksjon og ettertanke, her henvendt til den troende menighet. Det er et lengtende drag over musikken. Teksten minner om Høysangen.
Melodien til arien og den etterfølgende koralen er i G-dur, ansett som en pastoral toneart (pastor=hyrde).
Koralvers av Paul Gerhardt
Hvorledes skal jeg møte
og favne deg, min skatt,
du skjønne morgenrøde
mot all min jammers natt?
Min Jesus, si hvorledes
mitt arme hjerte skal smykkes og beredes
og bli din brudesal.
Koralmelodien er «O hoved høyt forhånet» og viser hvordan korset allerede er med ved krybben! Jesusbarnet er kommet for å lide og dø til vår frelse!
Bach varierer sine koralharmoniseringer, ikke for å variere, men for å uttrykke teksten. Tekst og tone går opp i en vakker enhet.
Resitasjon fra Lukas 2:7
Evangelist-resitativet starter en halv tone lavere enn koralen. Det skaper en noe mørkere stemning, i tråd med versets avslutning: «fordi det ikke var rom for dem i herberget.»
Koralvers av Luther, hvor et resitativ flettes inn i koralen
Han kom til jorden fattig,
Hvem vil virkelig opphøye kjærligheten som vår Frelser holder foran oss?
for å forbarme seg over oss,
Ja, hvem kan se hvordan menneskelig lidelse beveger ham?
og i sin himmel gjøre rik
Den Høyestes Sønn kommer til verden, fordi han så gjerne vil frelse den,
og sine kjære engler lik.
så han selv ønsker å bli født som et menneske.
Kyrieleis!
Før koret stemmer i koralen, kommer et forspill med obo i hovedrollen. Oboene skal lede tankene mot gjeternes verden. Gjetere ble både foraktet og idealisert i barokkens tid, og er dermed også et bilde på han som nå ble født. Men de er også et bilde på de troende, fattige og elendige syndere i seg selv.
Korets lyse sopranstemmer uttrykker det himmelske, hvordan vi som tror, løftes opp og gjøres evig rike.
Bass-resitativet uttrykker det jordiske og menneskelige, hvordan han som kommer fra himmelen, stiger ned i vår fattigdom.
Stemmene krysser hverandre, han på vei ned og vi på vei opp. Hvilket salig bytte!
Arie, sunget av bass
Store Herre, o mektige konge, kjære Frelser,
å hvor lite akter du jordens prakt!
Du som holder hele verden oppe,
skaper dens prakt og pryd,
må sove i den harde krybbe.
Musikken er hentet fra samme lykk- ønskningskantate som det innledende koret. Bassens kraftige røst passer sammen med den sterke trompeten i en hyllest til den store Herre og Majestet. Samtidig blir den kraftfulle, majestetiske sangen en skjærende kontrast til de fattigslige og kummerlige forholdene omkring Guds Sønns fødsel.
Den første kantaten i juleoratoriet avsluttes med det 11. vers av Luthers julesalme «Fra himlen høyt jeg kommer her»:
Å, hjertens kjære Jesus Krist,
gjør deg en vugge i mitt bryst!
Kom, hvil deg i mitt hjertes skrin,
og gi meg del i nåden din!
Koret synger koralen som en øm vuggevise, mens det fulle orkesteret bryter inn med mellomspill anført av majestetiske pauker og trompetfanfarer. Slik får Bach både fram den troendes bønn om at Jesus må finne sin krybbe/vugge i den troendes hjerte og samtidig at det er herlighetens Herre som nå vil stige inn (jf Sal 24:7ff).
Det som slår en når en hører juleoratoriet av Bach, er den store gleden over at Guds Sønn er kommet til vår jord, til frelse for oss fattige syndere. Det er ikke bare en saklig og objektiv gjengivelse av julens hendelser, men det er personlig bønn, takk og lovprisning til Gud for hans usigelige gave. Det er som om dette verset hos apostelen klinger med i mye av kantaten:
For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres (vår) skyld ble fattig da han var rik, for at dere (vi) ved hans fattigdom skulle bli rike.
(2 Kor 8:9)