Nådegavene er gitt til tjenere:
Elia sier når han trer fram i Israel: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener.» (1 Kong 17:1)
Etter grunntekstens ordlyd står det egentlig: «Han for hvis ansikt jeg står.» Det er bare den som lever for Guds ansikt og står der, som kan være Guds redskap og tjener. Der får Guds øyne ransake deg og ditt liv, der kommer det fram som er vanskelig og det du vil skjule av synd og svik. Der ligger alt nakent og bart for Guds øyne. Der får han lutre deg og rense deg og lege dine syndesår, der får du fred med Gud og en god samvittighet.
Foran Guds ansikt blir du liten og må slå dine øyne ned, og det er det store, for da blir du hjelpeløs og får bruk for Jesus. Du må bli stående der og be om hjelp i din nød, for det er det bare han som kan gi.
Du som gjerne vil gjøre noe for Jesus – står du for Guds ansikt med livet ditt? Er du alene med ham, må du rope til ham for deg selv og for det han vil med deg? Eller springer du rundt på egen hånd og venter at Gud skal følge etter deg og velsigne din gjerning? I Guds rike er det Han som er høstens Herre. Der er det Han som befaler, Han som styrer, Han som sender ut sine tjenere til sin høst. Derfor er det bare den som står for Guds ansikt, i Herrens fortrolige råd, som Gud kan bruke i sin tjeneste (Jer 23:16-35).
En kristen kjennes ikke på sine gaver og nådegaver, men på sitt forhold til Jesus. Åndsfylde måles ikke ut fra hvor kraftige gjerninger man gjør, men utfra hvor avhengig og bundet man er til Jesus. Martin Luther skriver et sted at ei tjenestejente som i tro og kjærlighet løfter opp et strå, gjør en større gjerning i Guds øyne enn et menneske som drar omkring og omvender halve verden, men ikke er kalt av Gud til det. Om en får gjøre de største gjerninger, er det ikke dermed sikkert at man hører Jesus til og er en kristen. (jf Matt 7:21-23; 1 Kor 13:1ff)
Har nådegavene ingen betydning da? Jo, nådegaver er meget viktig i Guds rikes arbeid, og de har altfor liten plass hos oss. Guds folk er så selvhjulpne i dag. Vi har så lite bruk for Gud, så lite avhengige av ham i vår tjeneste.
Uten nådegaver skjer intet i Guds rikes arbeid
Det fortelles om de gamle forkynnerne at deres bukser ofte var så slitt på knærne, fordi de så ofte måtte bøye kne innfor Gud. De var ikke dugelige til å forkynne Guds ord, derfor vendte de seg til Gud i sin hjelpeløshet og tigget om hans nåde, at de måtte få ord når de åpnet sin munn, et budskap båret av Herrens Ånd. Mange av dem hadde nok naturlige talegaver, men de visste at nådegaven til å forkynne var noe helt annet.
I dag har man lett for å gjøre nådegavene til noe overåndelig, slik at en nesten letter fra bakken når en snakker om dem. Men nådegavene er ikke noe overåndelig, noe for de spesielt åndelige og viderekomne. Det arbeid i Guds rike som ikke gjøres med nådegaver, det arbeid blir ikke gjort.
Gud har et arbeid gående, en innhøstning. Til dette arbeid nytter han mennesker som er udugelige til det han vil bruke dem til. De mangler både forstand, innsikt og evne til å gjøre noe som helst gagnlig i Guds rike. Når Jesus kalte sine tolv disipler, sa han: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» (Matt 4:19) Midt i deres daglige yrke, i deres hverdag, kalte Jesus sine disipler til særskilte medarbeidere. Da han kalte dem, var ingen skikket til det som han kalte dem til. Men disiplene fulgte ham, og Jesus gjorde dem til det han skulle bruke dem til. Følg også du Jesus, så vil han gjøre deg til akkurat det som du skal være. Det sørger han for.
Vær du tro der du er nå, i din daglige gjerning i hjem eller skole, på din arbeidsplass. Vær tro i det små, vis flid og arbeidsomhet, og legg vinn på å ha en villig ånd til å tjene der som ingen legger merke til deg. Det er ting Herren ser etter hos dem han ønsker å bruke. Men trang til å vise seg, gjelde for noe, ha innflytelse eller skjødesløshet og utroskap, stenger veien for Guds kall.
Hva er Guds vilje med mitt liv?
Ta først og fremst for deg alle Guds bud og formaninger. Det er Guds vilje at du skal følge dem. Vis troskap mot Herrens ord, ikke bare i det du liker og som faller deg lett, men også i det som bryter med din vilje og lyst og som faller deg tungt. Er du ikke tro i det små, er du heller ikke tro i noe stort.
Det er mye vi kan være usikre på når det gjelder Guds plan med livet vårt her i denne verden. Men en ting kan du være aldeles sikker på, han vil at du skal ha din lyst i Herrens lov og grunne på den dag og natt og vandre på hans veier, følge hans bud og formaninger. Ta for deg de ti bud, det er Guds vilje med ditt daglige liv her i denne verden. Der har du nok å ta fatt på, i hvilken stand og stilling du enn står, nok for hele livet. Hvor annerledes hadde det ikke sett ut iblant oss om kristenfolket hadde lagt seg Guds ord og bud på hjertet.
Bibelen er jordnær og konkret når den taler om ditt og mitt liv i denne verden (jf Rom 12:1-13:14). Ser du hvor mye Gud kaller deg til? Tenk at du så konkret kan vite hva Gud vil med livet ditt. Skulle vi ikke så med flid og iver se til at vi var Herren til behag med våre liv?
Du skulle være vennlig og hjelpsom, lydig og i kjærlighet villig til å tjene andre. Du skulle ta deg av en som ingen andre brydde seg om, være vennlig og blid mot dem som var vrange mot deg, ikke snakke nedsettende om andre eller gjøre andre sorg, men tjene alle med kjærlighet i tanker, ord og gjerning. Her er nok av offerdåd som ligger foran deg og som Gud kaller deg til gjennom hele sitt ord, gjerninger som Gud har lagt ferdige for deg for at du skulle vandre i dem.
Når du gir akt på Guds ord og vil følge Guds bud og formaninger, så vil du, hvis du er sannferdig, mer og mer kjenne at det er ikke stoff i deg til å gjøre dette. Det vet Herren så inderlig vel, men han byr deg å gjøre det likevel. Ja, men jeg kan jo ikke, sier den ærlige sjel. Det er derfor du trenger ham, ikke bare som din stedfortreder i himmelen, men også for ditt liv her på jorden. Det er derfor han vil gi deg nådegaver, fordi du ikke er i stand til å gjøre noe uten Ham. «Uten meg kan dere ingenting gjøre», sier Jesus.
Hva er så en nådegave?
En bedre oversettelse av nådegave hadde kanskje vært nådevirkning. Det er Guds nådes virkning i den troendes liv. Nådegaven i absolutt forstand er Jesus selv (Rom 5:15- 17). Han har kjøpt oss fri fra vårt gamle menneske og gitt oss seg selv. Og han er blitt oss «visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» (1 Kor 1:30) Slik sett er det bare én nådegave, Jesus. Og den som er avhengig av Jesus, har all Guds nåde og gave i ham.
Nå har Gud en plan med hver og en av oss, en tjeneste han vil at vi skal gå inn i. Du som er mor og har barn, du har fått en tjeneste av Herren selv. Å, hvor du trenger Guds nåde til å være en god mor, slik at du kan oppfostre og oppdra barna med den rette visdom, kjærlighet og tukt. Å, hvor jeg som far må be om nåde til å være en god far. Hva er det jeg trenger? Jeg trenger Jesus, hans sinnelag, hans kjærlighet, hans visdom.
Når Gud gir oss en tjeneste, og det får enhver kristen, så vil han ikke overlate til oss å utføre den. Nei, han vil selv gi oss alt det vi trenger for å fullføre tjenesten. «Se, jeg er med dere alle dager», sier Jesus. Du skal hver dag frimodig få legge dagen fram for Gud i bønn. Du vet at dagen vil by på langt mer enn du makter. Jesus ber deg om å sette din vei i hans hånd og stole på ham, han skal gjøre det!
Når du slik lever i Herrens fortrolige råd og grunner på hans ord, så åpenbarer Herren seg for deg. Han gir deg av sitt eget. Han blir i deg ved sitt ord, det ord som er ånd og liv. Han preger deg. Når hjertet fylles av hans ord, så taler munnen de samme ord. Når hjertet fylles av hans Ånd, så får du krafts og kjærlighets og sindighets Ånd – ikke det at du blir sterk, kjærlig og sindig i deg selv, men ved sin Ånd bor Jesus i ditt hjerte og Han er slik. Og i den grad du blir i ham, så blir han i deg ( Joh 15:7).
Nå er det heldigvis slik at Jesus ikke lar den troende selv kjenne eller merke så mye til dette, den troende synes helst det står skrøpeligere og skrøpeligere til. Men det er nettopp fordi han skal forbli hos Jesus, i avhengighet av ham og ha sitt alt i Guds nåde, da «min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet.» (2 Kor 11:9)
Vi er unyttige tjenere:
I Luk 17:5-10 leser vi om disiplene som gjerne ville ha større tro til å gjøre store ting for Gud. Jesus sammenligner den daglige tjeneste vi står i, med tjenesten på en gård. Det Jesus sier oss gjennom lignelsen er at vi ikke får en sterk og stor tro for at vi skal leve stort på Jesu bekostning. Nei, når det daglige arbeid er skjøttet med troskap og flid, så skal vi fortsatt tjene. Troen til å gjøre store ting og nådegavene hører med til tjenesten. Vi skal ikke bli æret ved vår tjeneste, men Jesus. Vi skal ikke engang vente takk, for vi er pålagt denne tjenesten. Derfor er det noe fundamentalt galt når mennesker forakter ordet om Jesus og kun vil tale om hva vi skal gjøre og hvordan vi kan bli sterke osv. Og riktig galt blir det hvis man mener seg å ha noe fortrinn på grunn av det en blir brukt til i Guds rike.
Om troen er som et sennepskorn, dvs i seg selv er liten og ubetydelig, så er den mektig til å flytte fjell, når den er rettet på Jesus. Å ville ha en sterk og stor tro er selvrettferdighet, men å være avhengig av Jesus og knyttet til ham, det er tro. Og det er i denne sammenheng nådegavene hører hjemme.
Vi er alle kalt til å være med i forlikelsens tjeneste, å bære budet om Jesus videre til andre. Men noen har på særlig måte fått nåde av Gud til å se inn i Guds ord og bære det fram. De har fått en nådegave til å forkynne, lære osv. Vi skal alle be om å få nåde til å se inn i Guds ord og vitne om det vi der får se.
«Gid alt Guds folk var profeter!» Men noen har fått en særskilt nådegave til å forkynne eller lære andre Guds ord, og de skal tjene med den.
Vi er alle som tror på Jesus, lemmer på ett legeme. Sammen skulle vi tjene hverandre.
Og svarende til vår tjeneste vil Gud gi oss den utrustning vi trenger. Derfor skal ikke alle gjøre alt, én skal heller ikke gjøre alt alene, men enhver skal tjene med den nådegave han har fått (1 Kor 12).
Vær ikke som korintermenigheten, så opptatt av særlige nådegaver. Vær heller opptatt av at du skal være et lem på legemet, du skal tjene de andre. Og i din tjeneste er det viktigst at du er tro.
Du vil snart nok se at du ikke har forutsetninger for den tjenesten du er satt til. Da skal du få vende deg til Jesus med det. Han vil gjøre det. Det er det som er nådegave nemlig, at Jesus griper inn og gir oss av nåde det som vi ikke har forutsetning til. Og vi har ikke forutsetning til noe arbeid i Guds rike. Derfor må vi få alt av Jesus. Derfor er nådegavene så viktige i Guds rikes arbeid, og det arbeid som ikke blir gjort ved nådegaver, det blir ikke gjort, for det er blott og bart menneskeverk!
Illustrasjonsbilde: The tree near the waterside, Jan van’t Hoff, gospelimages.com