Tirsdag 11. mars var vi framme i Arequipa igjen. Da var det gått knapt et og et halvt år siden sist vi var her i Peru.
Reisen ut gikk greit, direkte fra Værnes til Amsterdam med KLM, videre til Lima etter noen timers venting, nye 13 timer før landing der og overnatting. Neste formiddag tok det nasjonale flyselskapet oss med fra havnivå og opp til Arequipa, 2400 meter over havet.
Der ventet Miguel og Daysi med blomster, sammen med Eusebio og Renán Alvis og en sjåfør, som kjørte oss til sentrum av byen.
På Såmannens kontor ventet en varm mottakelse, kylling og pommes frites til 26 personer. Gul inka-cola var populært for både små og store. Hildegunn Fjære var møtt opp med frukt til alle sammen.
Det ble gledelige gjensyn og utveksling av hilsener. Miguel ledet. Noen barn sang flere sanger, og et par av de voksne kom med hilsen.
Før vi skiltes ble undertegnede bedt om å holde en andakt. Jeg tok fram Salme 27, som vi fikk som hilsen fra Norge da vi var kommet til Lima. Salmen ble lest i sin helhet, her bare noen utdrag:
Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?
Den som hører Herren til og som er gjenfødt til et nytt liv i Jesus Kristus har ingenting å frykte. Men ennå er det så mange som ikke kjenner Jesus. Kampen for kronen kan bli lang. Vår onde motstander, og våre fiender, «fnyser av vold».
Salmisten fortsetter:
Herre, hør min røst når jeg roper, vær meg nådig, og svar meg. Skjul ikke ditt åsyn for meg! Bortstøt ikke din tjener i vrede. Min hjelp har du vært. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud.
Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld.
– Vi er pilegrimer på vei til himmelens land. Måtte vi få med oss flere. Og til deg som lengter hjem, og som har din trøst i Jesus alene, hør! Siste verset lyder: «Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!»
Nå er vi i gang med møter, undervisning, samtaler og besøk. Mer om det i informasjon som kommer.
Hilsen deres utsendinger, Marit og Ingar Gangås