Det nærmer seg påske. Tema for undervisning og møter her i Arequipa denne gangen ble derfor Jesus i møte med enkeltpersoner, noen av dem som ble vitner til hans lidelse, død og oppstandelse.
På bildet ovenfor: Renán spiller til sangen
Arbeiderne i Unión Misionera var med på undervisningen to formiddager. Første timen fulgte vi Peter fra hans bekjennelse om Jesus som Messias, hans store ord om ikke å svikte Jesus, hans dype fall, hvordan Jesus møtte ham med sitt frelserblikk, åpenbarte sin store nåde og innsatte ham på nytt i apostelgjerningen.
Andre time fulgte vi Judas Iskariot. Han var blitt betrodd en stor oppgave som disippelflokkens kasserer. Han ble sendt ut med evangeliet sammen med de andre da Jesus sendte dem ut to og to. Men pengene fikk makten over ham. Da Jesus under påskemåltidet fortalte at én i flokken skulle forråde ham, lød det fra den ene disippelen etter den andre: «Det er da vel ikke meg?» Ingen av oss er fri fra fare. For Judas ble det til fortapelse.
Hva var forskjellen på Judas’ og Peters anger? Judas skjønte at han hadde begått en stor feil og angret på det. Men han var allerede en frafallen. Han gikk derfor ikke til Jesus med sin synd. Peter gråt bittert over det han hadde gjort og måtte til Jesus for å få tilgivelse. 2. Korinterbrev (7:10) beskriver forskjellen slik:
For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død.
Tredje time ble det satt fokus på Pilatus og Herodes Antipas sine møter med Jesus. Det er alvorlig å møte Sannheten og ikke bøye seg for den. Og i fjerde time ble Barrabas og Jesus sammenlignet. Den ene var sin fars sønn, egentlig en Adams sønn som oss, født i synd. Den andre var sin Fars enbårne sønn, den rettferdige som måtte gå i døden for oss syndere.
Evangelist Damián Heredia rammet av brann i Los Angeles
Et par dager etter undervisningen ble Marit og jeg bedt til evangelist Hugo og kona Elena. Under dette besøket ble jeg minnet om å ringe evangelist Damián, slik at også Hugo fikk anledning til å snakke med ham.
Flere av dere husker at Damián var medarbeider i Såmannen i flere år etter at han ble pensjonist. På grunn av kona, som ofte var syk, bestemte de seg for å flytte til Los Angeles i USA for å komme nærmere sin datter som er gift og bor der.
Vi har alle fulgt med på de fryktelige brannene som har rast i dette området. Jeg tenkte at Hermelinda og Damián sikkert nok bodde så langt utenfor sentrum at de var utenfor fare.
Men telefonsamtalen skulle snart avdekke noe annet. Han fortalte at de var blitt vekket klokka tre på natta av datteren og svigersønnen. Det var i absolutt siste liten at de klarte å rømme til fots fra alle de brennende husene. De mistet absolutt alt de eide, berget bare klærne som de hadde på seg. Alle personlige eiendeler gikk tapt. Damián fortalte at han blant annet hadde mistet et trekkspill, gitaren sin og biblene sine. En ukjent pastor hadde nå kjøpt inn et nytt trekkspill til ham. En annen hadde gitt ham en gitar og en tredje kjøpt ny bibel til ham. Han fortalte at de bor sammen med datter og svigersønn i en liten leid leilighet i en høyblokk inntil videre, med mye trafikkstøy. De hadde forsikret bygninger, men trodde ikke at noe av inventaret var inkludert. Nå benyttet de tiden til å lese og synge mye. Vi har et bedre fedreland i vente, fortalte han. Det gjelder å være rede når Jesus kommer, føyde han til.
La oss huske dem i våre bønner!
PS! På bildet som ble tatt av Damián på hans 70-årsdag, viser han oss stolt den nye bibelen han fikk fra «Såmannen» til dagen sin. Til venstre i bildet ser vi trekkspillet som gikk tapt.
DS!
Det gjenstår enda noen dager her i Arequipa, før vi reiser videre landeveien over Andesfjellene og Altiplano (høysletta) ved Titicaca-sjøen. Ferden går med buss til La Paz i Bolivia, og fly derfra til Sucre.
Med vennlig hilsen fra Marit og Ingar Gangås