Søk

Reisebrev fra Sør-Amerika 3-25: Avskjed i Arequipa

Tiden i Peru har gått fort. Avskjedsmøtet bød på hilsener, tale, sang ved barna og selvfølgelig, slik det er her ute: Et måltid mat til alle sammen. Gjestfriheten er stor.

Kylling og spagetti gikk ned på høykant.

Undertegnede talte over Lukasevangeliet 24:13-35 om Emmausvandrerne. De fikk opplyste øyne til å se at det var Jesus da han brøt brødet for dem. Da så de også naglemerkene. Den som har fått se Jesus som den korsfestede og oppstandne vil alltid kjenne ham på de naglemerkede hender. Som Emmausvandrerne er også vi som i dag har tatt imot Jesus på vandring, som pilegrimer på vei til himmelen. Jesus er som den gang sentrum, i alt som står skrevet. Han ønsker så gjerne å ha førsteplassen i våre liv. For Emmausvandrerne var det om å gjøre å fortelle det glade budskap til de andre. Er det slik i våre liv?

Barna deltok med sang

En av de trofaste helt fra starten da Såmannen begynte, er Natividad. Nå er hun 70 år, men har et spesielt kall til å undervise barna. De deltok også med sang under møtet.

Natividad underviser barna
Fin blanding av unge og eldre. Paulino i forgrunnen

Paulino, som er formann i stiftelsen Såmannen her i Peru, hilste spesielt til vennene i Norge med ordene fra 1 Kor 2:6-14, spesielt vers 7:

Nei, som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet.

–  Det finnes ikke noe annet enn ordet om Jesus og ham korsfestet, som kan gjøre oss vis til frelse.

Når dette nedskrives er vi kommet til Puno ved Titicacasjøen. Det ble en lang og humpete busstur i går. Det var en svært hullete og slitt asfalt som gjorde at  vi ikke var framme før klokka 18.00. Vanligvis skulle vi ha klart turen på to timer mindre. Og med høyder på nærmere 5 000 meter, var det to slitne utsendinger som gikk tidlig til ro.

I dag, på morgenen, fortsetter vi med minibuss til grensa til Bolivia. Hele turen går på høysletta, på 3800-4000 meter over havet. Vi håper grensekontrollen vil gå greit.

I Bolivia er det bensinstreik og ofte veisperringer for tiden. Men i følge Gonzalo i Sucre, vil urolighetene trappes opp til neste uke. Fra La Paz, verdens høyeste internasjonale flyplass, tar vi fly direkte til Sucre. Der vil Pastora og René ta imot oss og kjøre oss til Såmannens senter utenfor byen. Vi regner med å være framme der klokka 22.00 i kveld dersom alt går bra.

Hilsen Marit og Ingar Gangås