Her ser jeg et tålmodig lam som seg til døden skynder,
som bærer andres sorg og skam og hele verdens synder.
Til offerstedet står hans hu, han sier:
«Villig skal jeg nu for Adamsætten stride.»
Når alle piner vises frem, han svarer:
«Gjerne, hvert et lem er rede til å lide.»
Det lam er Herren stor og sterk, til Adamsætten bundet,
som Gud til sitt forløsningsverk har ene dyktig funnet:
«Gå hen, min kjære Sønn, og lid
for dem som inntil evig tid i vreden skulle være;
den dom er grufull ut å stå, men verdens frelse står derpå,
min Sønn, vil du den bære?»
«Ja, kjære Far, av hjertens grunn, la skje som du vil skikke,
la komme kun den bitre stund, jeg dødens kalk vil drikke!»
Hvem fatter vel slik kjærlighet,
så høy, så dyp, så lang, så bred, så ganske uten like?
O kjærlighet, o himmelglød, du fører den til kors og død
som eier himmerike.
Fra Sangboken nr 662
Bilde: Jesus crucified on Golgotha, Jan van’t Hoff fra gospelimages.com