Reisebrev 6-25: Strabasiøs kjøretur i fjellandet Bolivia

Palmesøndag skulle vi ha møte i evangelist Renés hjembygd. Vi startet bilturen klokka sju dagen før. I tillegg til Pastora og René, var Olav, Marit og undertegnede med.

Det skulle vise seg å bli langt mer strabasiøst enn det vi forestilte oss på forhånd. Regntida har tært godt på veiene oppe i fjellene. Det var gått flere ras. Noen steder var det store steiner i veibanen. Og det er ikke akkurat autostrada i utgangspunktet. Første halvdel av strekningen er asfaltert, men veldig svingete. Noe av veien videre var steinsatt, og noe var grusvei.

Målet var å nå fram til en gruppe quechua-indianere som lytter til de daglige andaktene av Rosenius som René sender dem. Avstanden dit fra Sucre er på 39 mil, og i følge opplysningene skulle turen ta ca. 9 timer. Vi hadde med oss ei eske med «Den lille husandaktsboken», som «Såmannen» har utgitt på morsmålet deres. På grunn av den spesielt kraftige regntiden som har vært dette året, startet vi reisen dagen før møtet skulle være og beregnet en overnatting underveis.

Men det viste seg at siste halvdel av veien var i mye dårligere stand enn forventet. Flere steder var det gått ras og det lå steiner langt ut i veibanen. Den lille Suzukien kjempet tappert i de bratte hårnålssvingene, fjellsider ned og fjellsider opp. Trollstigen i Norge blir liten utfordring til sammenligning.

Først etter  mørkets frembrudd og tolv timer var vi framme til landsbyen der vi skulle overnatte.

Bolivia har hatt bensinmangel i et halvt år nå, og vi måtte derfor stå i bensinkø underveis.

Det var også noe av grunnen til at reisen tok så lang tid. Vi brukte først en time på å lete opp en stasjon som hadde bensin å selge. Vi var innom tre stasjoner som ikke solgte annet en gass, og like mange stasjoner der det var så lange køer, mange kvartaler lange, så vi var i ferd med å gi det opp. Men til slutt fant vi én det der så ut som køen var noe kortere. Det tok likevel en hel time før vi var framme ved pumpa og kunne fortsette reisa vår.

Dagen etter forhørte vi oss mer om veien videre. I tillegg ble det meldt at det kunne forventes mye regn fra litt utpå ettermiddagen. På forhånd var prognosene mye lysere. Hva skulle vi nå gjøre? Fortsatte vi, kunne vi risikere å bli sittende fast der oppe i fjellheimen. Dersom vi snudde, visste vi at mange ville bli skuffet. Dette møtet hadde de sett fram til i lengre tid. Via telefon fikk vi høre at folk begynte å samles. Noen hadde en time å gå til fots.

Etter noe rådslagning, måtte vi bare bestemme oss for å returnere før regnet kom, droppe besøket i Renés hjemby og en ny overnatting, og komme oss ned fra dette fjellområdet i tide.

Skuffelsen blant dem vi skulle møte var stor da René ringte dem og fortalte at vi ikke kunne komme. Det manglet ikke på forslag om at det nok skulle gå bra å fortsette. Blant annet var det en lastebil som skulle samme veien, fikk vi høre. Han kunne jo slepe oss over de verste partiene!

Med tanke på sikkerheten og den stakkars lille Suzukien, ble vi likevel enige om at det eneste riktige var å snu, og at en heller fikk besøke dem ved en senere anledning. Tenk så nær målet! Men vi fikk lagt igjen ei eske av andaktsboken til Rosenius på quechua. Bøkene som vi hadde med ble overlevert til en betrodd person. Han lovte å bringe dem videre til de rette personene. 23 personer var kommet til møtet og ventet på oss. De fleste hadde gått til fots i opptil én time. René sendte møtelyden en hilsen på telefonen. Så får vi håpe at det skrevne ord, sammen med de daglige, muntlige andaktene av Rosenius som René sender dem, kan nå inn til hjertene.

Halvveis tilbake til Sucre møtte vi først tåken, og så kom det et kraftig regnvær. Da var vi glade for beslutningen vi hadde tatt om å returnere i tide. Vi var allerede på asfaltert hovedvei da regnet kom.

Lenge etter mørkets frembrudd, etter tolv timers kjøring, kunne vi se lysene fra Sucre by. Da var det godt å være framme ved Såmannens senter og gå til ro. Til sammen nesten 24 timers kjøring i løpet av to døgn, i stedet for forventet 18 timer fordelt på tre døgn, var unnagjort!