Min Jesus, du er såret For mine synder så,
Jeg burde selv ha båret Den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme, Fordømt til vredens ris,
Deg over meg forbarme, Ditt nådeglimt meg vis!
Jeg takker deg av hjerte, Fra dypet av min sjel,
Min Frelser for din smerte, Du vile meg så vel!
Jeg ber, o Jesu Kriste, Ved troen hold du meg;
Når øynene vil briste, Da la meg dø i deg!
(Hans Adolph Brorson/Sangboken 672:2+7)
Hilsen direkte fra Norge
Slik lød hilsenen på overføring fra formannen i Lekmannsmisjonen, Fredrik Thorbjørnsen, til forsamlingen i Pampa Aceituno på 1. påskedag. Han siterte fra Efeserne 1:2 og15-23, spesielt vers 2 og 17-18:
Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus (…) Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige.
Mange syntes det var spesielt å få en slik oppmuntring direkte fra Norge, oversatt til spansk ved undertegnede.
Felles påskemøter
Dette året hadde de to forsamlingene her i Sucre felles påskemøter ute på Såmannens senter ettersom det var besøk fra Norge.
Langfredagens store kontraster
På møtet på langfredag ble det understreket hvor store kontraster som fortelles i påskebudskapet: ropet «korsfest» fra oss syndere og ordene fra Jesu munn: «det er fullbrakt!» Han – den ene rettferdige og syndfrie – gikk frivillig i døden for oss fordømte og fortapte syndere, som vår stedfortreder.
Røverne på hver side av korset viser oss hvor stort skillet kan bli, den ene erkjente sin synd og bekjente at Jesus var uten skyld. I sin nød ba han om at Jesus måtte tenke på ham når han kom til sitt rike. Han fikk være med Jesus til Paradis. Den andre røveren var ubotferdig og gikk fortapt. For en kontrast!
Landshøvdingen Pilatus og kong Herodes, begge med jordisk makt, fikk møte han som har all makt over både himmel og jord. Titler og jordisk status er lite å stille opp med i møte med Kongenes Konge. De lot seg ikke overbevise om at Jesus var Guds Sønn. Høvedsmannen ved korset derimot, utbrøt da han så alt som skjedde: Sannelig, denne var Guds Sønn!
Fra jødenes eldste lød spotten:
– Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.
– Er han Guds Sønn, så la ham stige ned fra korset, da skal vi tro på ham!
De skjønte ikke at det måtte være slik. Det var sant at Jesus frelste andre. Han kom nettopp for å gi sitt liv til løsepenge for oss. Derfor kunne han ikke frelse seg selv. Den skyldfrie måtte lide døden for oss skyldige!
Det var bestemt slik fra tidenes morgen. «Det behaget Herren å knuse ham», slik det står hos profeten Jesaja. Jesus gav seg selv frivillig i døden for å gi evig liv til hver og en som vender om og tror på ham.
Oppstandelsens under
Første påskedag fikk alle som var til stede, både barn, ungdom, voksne og eldre høre hva engelen sa til kvinnene utenfor graven:
Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere nå av sted og si til hans disipler: Han er oppstått fra de døde. (Matt 28:5-7)
For en trøst det ble for den gråtende Maria Magdalena og de andre kvinnene, den undrende Johannes, den angrende Peter, de redde disiplene, og til sist den tvilende Tomas! Endelig ble Skriftens ord opplatt for deres øyne.
Tomas måtte få særbehandling, og fikk høre:
Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. (Joh 20:29)
Det lyder til oss alle: «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser» (Heb 11:1) Denne overbevisning kommer gjennom Ordet, når Den Hellige Ånd «tar dekket bort så syndere får se, at det som er ved Sønnen gjort gjør sjelen hvit som sne.»
Barnedåp
Det ble en høytidelig stund da datter nummer fire til Paulina og Alberth ble døpt. Familien, og dåpen til døtrene Kiara, Aylin og Belén, har tidligere vært omtalt i «Lov og Evangelium». Nå var tiden kommet for Cataleya. La oss huske familien i bønn!
Nattverd
Møtet ble avsluttet med nattverd, og etterpå inviterte dåpsfamilien hele møtelyden på varmrett, slik skikken her ute ofte er.
Tur på skjærtorsdags formiddag
Pampa Aceituno ligger på et høydedrag på ca. 3 000 meters høyde, med utsikt ned mot sentrum av Sucre by som er på 2 750. Bak senteret er det en dal ned mot ei vannrik elv. Først på denne turen fikk vi anledning til å utforske området litt mer. Der nede er det et helt annet klima på grunn av den store høydeforskjellen, varmt og godt egnet til fruktdyrking, spesielt fersken. Dalen bærer navnet «Ferskendalen» med rette.
For flere år siden gikk det en svingete vei ned til elven. Nå er det bare mulig å ta seg ned til fots. Det er bratt og til dels gjengrodd, nesten eventyrlig. Noen steder har regnet laget bekkefar som har gravd ut deler av veien. En fraflyttet eiendom med flere hus, helt nede ved elven, vitner om en svunnen storhetstid.
Til ettertanke
Før returen til Norge kommer tankene. Med rikelig tilgang på vann, sol og varme, blir alt så mye frodigere. Men det trenger ikke gå så lang tid før ugress og klunger skyter opp og tar overhånd. Det så vi så klart på turen ned til denne dalen.
Her i Pampa Aceituno har det vært mangel på vann i perioder. Nå har landsbyen fått vann fra et borehull på nesten 100 meters dybde, et stort fremskritt også for Såmannens senter. Men hva med «det levende vann»? Hvor blir det av «tørsten»? Etter en stund kan ugresset så lett ta overhånd.
Flere barn og unge kommer nå trofast på møtene. La oss be om vekkelse! Det kan i sannhet bare skje ved «at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, gir visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg». Det trengs at hjertene får opplyste øyne «så de kan forstå hvilket håp han har kalt dem til».
I takknemlighet for hva vi har opplevd på denne turen, starter vi på hjemreisen i morgen formiddag, onsdag. Vi må ha en overnatting i Santa Cruz (Bolivia), før vi fortsetter til Panama og flybytte på torsdag. Så blir det ei natt på overfarten til Amsterdam. Etter noen timers venting der og en ny flytur til Trondheim, lander vi forhåpentligvis kl. 16:30 på fredag.
Med hilsen deres utsendinger
Marit og Ingar Gangås