Det er til trøst for meg at Jesus er den gode hyrde. Han var nok der da Esteban døde.
Peru
Det er kona, Victoria, som sier dette. Vi fikk en fin samtale på telefonen om Jesus som tar seg av
sine, selv når en må vandre gjennom «dødsskyggens dal» og ingen av de nærmeste får sitte ved dødsleiet.
Esteban Quispe har vært med i Såmannens arbeid i Arequipa siden starten. Etter at han fikk se inn i
evangeliet har han vært blant de mest trofaste på bibelstudium og samlinger. Han døde i begynnelsen
av juli etter å ha vært innlagt på sykehus noen få dager, 63 år gammel.
På grunn av koronapandemien fikk ikke Victoria være med inn på sykehuset, men måtte skilles fra
ham i resepsjonen. Ingen fikk lov til å besøke ham. Noen dager etter kom det beskjed om at han var død og at vanlig begravelse var forbudt. Myndighetene hadde gitt påbud om at alle måtte kremeres. Hun ble senere oppringt for å komme å hente urnen.
Det er ikke bekreftet om Esteban døde av koronaviruset. Han var blitt gradvis svekket av sykdommen
Parkinson. Men sykehusene er overfylte av personer som har blitt rammet av pandemien.
Vår medarbeider, Miguel Fuentes, som bor like ved et av de større sykehusene, forteller at køen av syke begynner ute på gata, og det hender at det ligger døde utenfor porten. Peru er et av de landene som er hardest rammet av koronapandemien.
Esteban og Victoria
Damián Heredia venter på å reise til USA, men det går ingen fly. Kona reiste i oktober. Damián skulle
komme etter, men slik gikk det ikke. Han er fortsatt i Arequipa, der han blir anbefalt å holde seg innendørs, nærmest som i «husarrest». Når dette bladet kommer ut, har det gått nærmere 11 måneder siden sist de så hverandre! Han er likevel ved godt mot og nytter tiden til å holde taler
over nettet. Videoene legges ut, og de ses og høres av mange.
Bolivia
Pandemien har også rammet Bolivia hardt, og har nådd områdene der Såmannens medarbeidere holder til. Det er også der forbudt å samles til møter. Våre medarbeidere arbeider hjemmefra og kan ikke møtes på kontoret. Joel Vera og René Villegas holder på med oversettelsen av «Den lille husandaktsboken» fra spansk til quechua.
Gonzalo Asgarrunz og undertegnede har fullført oversettelsen av David Hedegårds bok «Er barnedåpen bibelsk?», og nå holder vi på med et studiehefte over «Fedrehistorien» i første Mosebok,
med Guds utvelgelse av patriarkene Abraham, Isak og Jakob, Josefs historie som forbilde på Kristus, og hvordan Juda ble «stamfar» til Jesus. Det gis ingen frelse uten ved troen på «ham»!
I slutten av juli døde en av medlemmene i Pampa Aceituno. Hun ble opptatt som medlem i
oktober i fjor. Flere i landsbyen har symptomer på koronasmitte, men manglende testing gjør det vanskelig å fastslå med sikkerhet hva hun døde av.
René, som er forsamlingens pastor, kom ikke fram til landsbyen på grunn av veiblokkeringer og
de strenge tiltakene. Men Alberth Mamani, som tidligere har vært omtalt i L&E, senest i forrige
nummer som far til Kiara («En liten misjonær»), tok seg av begravelsen. Da var det godt at heftet med liturgi for bl.a. begravelse var kommet fra trykkeriet, slik at han kunne benytte det. Heftet ble ferdigskrevet rett før vi reiste hjem i mars, og manglet da bare en siste korrekturlesing.
Byggingen av forsamlingslokalet, eller «Centro Biblico» som de selv kaller det, er satt på vent
grunnet myndighetenes frykt for smittespredning. Tomta ble ferdig planert før alt ble «stengt ned».
I begynnelsen av juli fikk alle familiene i Pampa Aceituno hver sin pakke med nødvendige matvarer.
Nøden var da såpass merkbar at våre tre medarbeidere på eget initiativ hadde gitt penger og samlet
inn kollekt til dette. Da jeg fikk høre det, ba jeg dem også å bruke midler fra Såmannens konto for
«hjelpetjeneste».
La oss ikke glemme våre «søsken» der ute. De har det ikke lett, og de undres på hvor lenge dette
vil vedvare. Slik situasjonen er nå, er det heller ikke mulig for Marit og meg å planlegge ny utreise. Tanken var å dra i begynnelsen av oktober, men nytt besøk er utsatt inntil videre.
Planering av tomt til forsamlingslokale og opplæringssenter i Pampa Aceituno, utenfor byen Sucre i Bolivia. Foto: Alberth Mamani