Hva er synd? Jo, det er å gjøre imot Guds gode og hellige vilje som han har gitt oss i de ti bud. Der sier han hvordan vi skal være og hvordan vi skal leve for å være fullkomne. Han sier: «Du skal ikke – – -» og: «Du skal – – -.» I budene forbyr Gud oss å være onde og gjøre ondt, og han påbyr oss å være gode og alltid gjøre godt. Summen av budene er at vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, av vår sjel og all vår forstand og at vi skal elske vår neste som oss selv. Kjærligheten er lovens oppfyllelse, skriver Paulus – for den som elsker, gjør ikke noe ondt hverken mot Gud eller sin neste. Å elske er også å tjene, som Jesus sa: «Ingen har større kjærlighet enn den som setter sitt liv til for sine venner.» Å elske innebærer at en alltid av hjertet gjør det som er til ære for Gud og til det beste for vår neste.
Budene viser oss at Gud er god og at han tåler ikke ondskap. Selv den minste onde lyst er synd for Gud. Brudd mot hans bud fører til at vi blir skyldig overfor Gud, vi er lovovertredere. Og synd straffes med døden – den evige fortapelse. Slik er Gud. Ingen syndere kommer inn i himmelen. Skulle du ha bare en synd i ditt liv, er du like fortapt som den som har mange synder. For den som synder viser for Gud og mennesker at han har et ondt hjerte.
Det var dette som var den lamme mannens store nød, han var en fordømt og fortapt synder. Det forstår vi av Jesu ord til ham, når det er dette Jesus først taler til ham om, når han sier: «Dine synder er deg forlatt.»
Den lamme mannen og hans venner hadde hørt ryktet om Jesus fra Nasaret, han som helbredet syke og drev ut onde ånder. Han skulle vel ikke være Messias, Frelseren Gud hadde lovet å sende, han som skulle knuse slangens hode og gjenopprette syndefallet? Ryktet hadde skapt tro og håp i deres hjerter, at hos Jesus var det hjelp å få, både mot synd og sykdom. Derfor dro de for å oppsøke ham.
Og de ble ikke til skamme da de kom til Jesus. For før de får lagt frem sin nød for Jesus, sier han til den lamme mannen: «Dine synder er deg forlatt.» Jesus så altså den lamme mannens hjerte, han så at han var kommet i nød for sin synd og sin sjel. Han så også at han hadde kommet til tro på Jesus som Messias. Det var derfor Jesus sa disse ordene til ham. For det heter i Skriften at den som tror på ham, får syndens forlatelse – uforskyldt.
Hvordan kunne Jesus si at hans synder var ham forlatt? Det er jo bare Gud som kan tilgi synd. Jo, fordi Jesus er Gud kommet i menneskers lignelse og fordi han tidligere, i Jordanelva, da han ble døpt, bekjente alle menneskers synder som sine. Det førte til at han måtte ta straffen i stedet for oss og gjøre soning for dem. Ca 3 år senere, på langfredag i år 33 e.Kr., hang han på korset. Skriften sier:
«Han ble regnet for en ugjerningsmann» og
«Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.»
«Gud lot våres alles misgjerninger ramme ham.»
Det var derfor Jesus kunne si til den lamme: «Dine synder er deg forlatt».
Mannen fikk alle sine synder forlatt av Gud av bare nåde. Han fikk del i frelsen helt uventet og overraskende uten å gjøre noe. Slik er Guds frelse og slik frelser Gud. Den som ikke vil la seg frelse av bare nåde, slik det var for bl.a. fariseerne – de «kjøpte» Guds nåde ved sin omvendelse og gode gjerninger, de fikk ikke del i Guds frelse.
Når loven har fått gjort sin gjerning i en synders hjerte og brakt ham til sannhets erkjennelse, kommer han i stor nød for sin sjel. Han er fortapt i seg selv. Da er han mottakelig for den ufortjente frelsen i Jesus, og han tar imot Ordet om Jesus til frelse for sin sjel. Han tar sin tilflukt til Jesus og
«Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.»
Nå kan det se ut til at det var troen som frelste mannen, men det var det ikke. Gjennom troen, uten gjerninger, gir Gud synderen del i Jesu frelse. Troen er midlet Gud formidler frelsen ved til synderen.
Denne lamme mannen var nå ikke lenger en synder for Gud, selv om han fremdeles i seg selv var det. Han var nå ikledd Jesu rettferdighetsdrakt, han var lik Jesus for Gud, og hans synd var helt borte fra ham fordi Jesus hadde tatt den bort. Dermed var himmelen åpen for ham.
Til deg også, om du er en fordømt og fortapt synder som tror på Jesus, får du forlatelse for dine synder uten at du fortjener det. Skriften sier:
«Alle har syndet og står uten ære for Gud, og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus (Rom 3,23-24).»
Dette er Guds store og gode gave til deg.
For så å vise folket hvor virkningsfulle Jesu ord er, sier han til den lamme mannen: «Stå opp og ta din seng og gå hjem til ditt hus.» Han stod da opp og gikk hjem til sitt hus. Folket ble da forferdet og priste Gud. Dette bekreftet at Jesu ord: «Dine synder er deg forlatt» var sanne. Synderen hadde fått nåde hos Gud. Han var ikke lenger under Guds vrede og dom. Hans nød var endt, å, hvor glad han ble og han priste Gud.
Jesus kom for å gi legedom til dem som har det ondt. Han kom ikke for å kalle rettferdige, men syndere (Matt 9,12-13).
Også i dag lyder det til det fordømte og fortapte menneske som i sin nød tror på Jesus: Dine synder er deg forlatt – for Jesu skyld. Du også kan takke og prise Gud!
Skrevet av Lars Fossdal