Vi vil stanse en liten stund ved dette spørsmålet, selv om vi er ganske sikre på svaret.
I Luk.10:30-37 svarer Jesus på spørsmålet. Det er en lovkyndig som spør, spør for å rettferdiggjøre seg selv. Han kjenner behov for det etter at Jesus har svart han på hva han skal gjøre for å arve evig liv. Han kjenner behov for det nå, når han nettopp fortalt Jesus hvordan han leser loven; elske Gud over alle ting og sin neste som seg selv.
…. «Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er så min neste?»
Om han ikke seinere ble frelst, kommer også han engang til å si:
«Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?»
«Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.» Matt 25:44-45
Ja, kjenner vi ikke godt fristelsen til å velge ut hvem vi synes vi har plikt til å gjøre godt imot og hvem vi synes vi er «fri» til ikke å bry oss om?
Det er trellesinnet, det religiøse gamle mennesket som er slik: Plikt til å elske og gjøre godt mot noen utvalgte, fri til å la være å elske/gjøre godt mot andre som en passerer på sin livsvei. Plikt til det gode, fri til det onde.
Tør vi å gå forbi vår falne, nedslagene, «neste», når vi passerer en slik på livsveien? Nei, vi er vel så «hellige» at vi synes det er vår plikt å stoppe?!
Hvem har vi valgt ut til våre velgjerninger og hvem har vi vraket? «Svikefullt er hjertet mer enn noe annet….»
Vi møter en annen tone i en av beretningene om David. Han har fått kongemakten og Sauls lange forfølelse av han, er til ende.
«David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans skyld?» 2Sam 9:1
Han spør etter noen å gjøre vel imot, i hans avdøde fiendes hus! Gjør vel imot dem for Jonatans skyld! Jonatan som ved sin troskap hadde rørt ved hans hjerte.
Slik spør også de gjenfødte i forskjellig grad og på forskjellige måter: Er det ikke noen igjen (også fra fiendens hus), som jeg kan gjøre vel imot for Jesu skyld?
Er det ikke noen trengende, som for Jesu godhets og trofasthets skyld, kan hjelpes?
Her avsløres det for oss hva som er kjød og hva som er Ånd i livene våre. «Trelle sinnet» med plikten til å elske. «Nåde sinnet» som speider etter noen å gjøre godt imot for Jesus og hans nådes skyld.
Kjenner du også trangen til å rettferdiggjøre deg selv? Stille spørsmål om hvem jeg har plikt til å gjøre vel imot og hvem jeg med «god samvittighet» kan gå forbi?
Dèt er nettopp kjennetegnet på den som er falt blant «røvere» og fra ranet alt godt, i syndefallet! En er ikke bare fraranet det gode, men blitt ond og beregnende. Ranet og slagne av sjelefienden, liggende igjen i grøftekanten ille medtatt. Totalt uten rettferdighet for Gud, elsker synden, og en medfødt trang til å ville rettferdiggjøre seg selv! Men de prøver å skjule det….
Har det gått opp for oss at Jesus har vist seg som vår neste?
Er det åpenbart oss, i Guds ord, at Jesus Kristus er vår neste? Ja, en neste for deg! En neste som Elsker sin neste som seg selv!
Ser du at Jesus «viste seg som en neste» for oss som var falt blant røvere (Djevelen og hans hær)?
Det er en nestekjærlighet som pleier synderen, renser med sitt blod, skjenker den Hellige Ånd, løfter opp, frakter til sikkert oppholdssted, (i Ham i himmelen og i De helliges samfunn her på jord).
Hans nestekjærlighet holder! Holder helt frem!: Luk 10:34f
Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham. Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
Så består Guds riket her på jord av slike syndere; som har kjent og trodd hans kjærlighet.
Tenk hvilken lykke det er at Jesus har vist seg, åpenbart seg, som din neste. Tatt alle omkostningene som skal til for å kunne frelse deg!
Men la du merke til de rike løfter som ble gitt til verten? Han skulle ikke tape noe på å stelle med pasienten, utleggene skal «den sanne nesten» betale når han kommer tilbake!
Mon tro om ikke verten selv er en som er reddet og fraktet i trygghet av Samaritanen?
Skrevet av Martin Fjære