Misjonen og Jesu gjenkomst

Vi lever – kunne vi si – i misjonens tidsalder. Før sin himmelfart sa Jesus til disiplene sine at de skulle gå ut i all verden og gjøre alle folk til hans disipler. Legg merke til hvordan han innleder denne
store misjonsbefaling. Han sier: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut.

Hele denne tidsepoke fra Jesu oppstandelse og himmelfart til hans gjenkomst til dom, den er preget av at den treenige Gud stiller alle allmaktens krefter til Sønnens rådighet – med det formål at evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag.

Alt dette gir oss et merkelig over-blikk over tiden vi lever i. Det velter inn over oss med verdensbegivenheter. Vi som er gamle nok, har opplevd to verdenskriger. Og etter den andre verdenskrig har det vel knapt vært en eneste dag uten at det har vært krigshandlinger ett eller annet sted på jorden. En kan spørre: Hvorfor holdes alt dette oppe? Hva er Guds tanke med dette? Hvorfor gjør han ikke slutt på alt sammen?

Vi finner svaret i Guds ord. Jesus sier: Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme (Mat 24:14).

Gud holder dette verdensløp oppe for at evangeliet skal bli båret ut til alle folkeslag. Det vet denne verdens stormenn ikke. Men slik er det (…).

Det er mange som har gjort seg helt andre tanker om Guds hensikt med evangeliet og kristendommen. De har tenkt seg at kristendommen skulle ha til oppgave å være en surdeig – slik blir det gjerne sagt – som «litt etter litt» skulle gjennomsyre folkene og samfunnsforholdene. Og slik skulle verden bli forvandlet til et Guds rike. Eller – som andre har pleid si – samfunnslivet skulle
bli «kristianisert».

Stemmer dette med Guds ord?
La oss et øyeblikk tenke at dette er hva Bibelen sier. I så fall måtte vi jo bare konstatere at kristendommen har vært en gedigen fiasko til denne dag. Hva ser vi ut over jorden? Holder verden på å forandre seg til et Guds rike? Nei, heller tvert om. Ondskapens krefter har fritt spillerom. Djevelen raser, for han vet at han har kort tid igjen (Åp 12:12).

Men Bibelen sier jo ikke at evangeliets oppgave er å kristianisere verden. Hensikten er å frelse mennesker. Hensikten er å samle sammen – ut av alle folk – den flokken av troende som hører
Jesus til.

Sant er det at kristendommen har gode virkninger i samfunnslivet der hvor et folk viser respekt for Guds ord og hans vilje. Men dette er ikke selve det store målet – nei, målet er samlingen av alle frelste av alle folk, hjemme hos Gud (…).

I Peters andre brev, det tredje kapitlet, står det merkelige ord om dette verdensløps avslutning. Herrens dag skal komme som en tyv, står det. Da skal himlene forgå med veldig brak; brenn-ende skal himmellegemene gå i oppløsning, og når vi vet at dette forestår, hvor hellig og gudfryktig må dere ikke da ferdes, «dere som venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den!»

For et uttrykk! Vi skal fremskynde den dagen da Gud setter det siste punktum for dette verdensløp. Klarere kan det vel ikke bli sagt at det er en sammenheng mellom misjonen og Jesu gjenkomst. Han kommer, ja, han kommer! Han venter ennå på at det mål skal bli nådd som han har satt. Og vi skal få være med og fremskynde den dagen da målet er fullt og denne tids husholdning tar slutt! (…).

Tusenårsriket
Det er mer å si om misjonen og Jesu gjenkomst. Nå vil jeg driste meg til å si litt om tusenårsriket (Åp 20:1-4). En hører ikke mye om det nå for tiden. I min ungdom var det annerledes, bibeltimer og bibelforedrag om de siste ting var ofte framme i kirke og bedehus (…).

Det skal komme en tid da Gud setter sperre for satans makt og lar en merkelig misjonstid komme på jorden, På forhånd har han hentet sine til seg, de døde i Herren og de levende Guds barn er rykket opp og er hos Herren (1Tes 4:15 ff.).

Under disse veldige begivenheter er noen blitt omvendt og forkynner så evangeliet. Mon ikke dette er stedet hvor vi skal finne Israels plass i misjonens historie? Jeg tror det, og den oppfatning er gammel i kirkens historie.

Se hva apostelen sier: Han forkynner oss «en hemmelighet» (gresk: mysterion) – det vil si noe som vi ikke hadde kunnet tenke oss til, men som Gud har latt sin apostel vite ved en spesiell åpenbaring. «Jeg vil ikke brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet» … at «forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren [redningsmannen] komme» (Rom 11:25 ff.).

Når det fulle tall av hedningene er kommet inn, da skal Israel bli frelst. Det vil ikke si at alle jøder blir frelst. Men akkurat som Israels folk nå i det store og hele avviser Jesus som Messias, skal det komme en tid da dette folks store flertall vender seg til Jesus.

I den tid vi kaller tusenårsriket skal det bli en stor innhøstning, og Guds gamle folk skal være et vitnesbyrd for alle folk – en misjonstid uten like.

Jeg må tenke på hva en tysklærer sa til meg en gang: Det er merkelig med en jøde som lever i tro på Det gamle testamente; blir han omvendt og får plassert Jesus inn i sammenhengen som frelser og Messias, da behøver du ikke sende ham på bibelskole, da har han alt sammen klart for seg. – Det var saktens en overdrivelse. Men noe var det vel i det han sa. Guds gamle folk som talsmann for evangeliet om Jesus – å, det skal bli en rik tid!

Utdrag fra boken
«Utvelgelsen i Kristus»,
Lunde Forlag, Oslo 1978