«For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning!» Sal 25:11
Du som plages av din synd, du vet hvor vanskelig det kan være. Synd er jo først og fremst brudd mot den hellige Gud, men kanskje også mot mennesker som du elsker. Du som er en kristen ønsker at Gud skal gjøre deg syndfri, at du ikke skulle falle og vakle så ofte som du gjør, men leve hellig og ren som din kjære Herre og Frelser Jesus Kristus. Men så går det så ofte i stykker. Kanskje i samme synd gang på gang. Ja, og verre, du plages av din misgjerning: at du syndet selv om du visste at det du gjorde eller tenkte var imot Gud og hans hellige lov. Så tenker du kanskje på hvordan du skal bli renset fra din misgjerning og synd. Jeg må bli annerledes, jeg må ta det mer alvorlig. Og så prøver du å kjempe og be og lide, men det går slettes ikke bedre. Kanskje i det ytre, men hjertet er fordervet av synd i dets innerste rot. Ja, du kan ikke komme med bønn eller bibellesning eller anger, heller ikke kan du komme med din tro og vise den frem, for å bytte synd med nåde.
«Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» Sal 25:7
Det er ikke håp i egne gjerninger, hvor gode de enn kan se ut, eller hvor fromt du enn har levd. David finner ikke noen trøst i sin godhet, men bare i Jesu godhet og miskunnhet. For han vet at det finnes et navn som syndere kan fly til, bort fra seg selv og til Guds nåderike armer. Til Frelserens bryst. Dit kan også du få komme i Jesu navn. «For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning!» Dersom noen kommer i hans navn, kan Gud tilgi. Fordi Jesus gav seg selv på Golgata for å frelse syndere, ikke rettferdige som ingen omvendelse trenger.
Djevelen har en plan med ditt liv. Han vil ikke at du skal komme i Jesu navn til nådens trone, for å kaste byrden av. Han vil få deg til å ikke ta det så nøye med synden i livet ditt, fordi han vet at dersom han kan holde loven borte fra livet ditt, da får han også holdt deg borte fra nåden. Djevelen har derimot ingenting imot at du bruker loven på andre, og tenker nedlatende tanker om dem, og så stiger høyere i egne øyne. Men David har sett at det ikke kun er alle de andre som er syndere, men jeg er en synder, og så må David rope til Gud for sin egen del: «For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning». Han hadde ikke bare lært seg selv å kjenne, men også hvor hjelpen fantes.
Har du lært deg selv å kjenne som en synder som trenger Jesus som ditt eneste håp? Ja, enda viktigere, lever du i troen på dette håp, at Jesus er din personlige Frelser?
Amen.
Skrevet av Marcus Söderberg