Hvorfor leser dere slike tekster akkurat i julen? Først leser presten fra alteret om Stefanus som ble steinet. Og fra prekestolen taler han om at de profeter og apostler som Gud sender, skal bli forfulgt og slått ihjel, akkurat som Abel ble slått ihjel av Kain. Er dette tekster som passer seg på andre juledag? Slik spurte en mann meg etter guds-tjenesten. Dette har nok mange undret seg over.
Forklaringen er ganske enkel. Helt fra gammel tid har kirken feiret minnet om Stefanus, den første martyr, på 26. desember. Hvorfor de la dette akkurat til denne dagen, er ikke godt å si. Men det skjedde så tidlig at 25. desember ennå ikke var fastlagt som minnedag for Kristi fødsel. Da julens dato festnet seg i vanlig bruk, var den følgende dag allerede for lengst blitt Stefanus-dag.
På en måte er dette altså en tilfeldighet. Men det kan se ut som noe mer enn en tilfeldighet likevel. For akkurat i julen kan vi ha godt av å lese om Stefanus. Vi kan ha gagn av å ta frem Jesu ord om hvordan det går med de sanne vitner han sender til verden.
For vi har så lett for å gjøre julen utelukkende til en kosefest. Bildet av barnet i krybben blir som et vakkert «titteskap», som vekker sentimentale stemninger hos oss – akkurat passende til julefeiringen slik den ofte har blitt oppfattet.
Nå er det ikke uten videre noe galt i alle våre juletradisjoner. Det er overdrivelsene og fråtseriet som må kritiseres – og de må kritiseres skarpt. Men det kan bli noe betenkelig også ved familiehyggen og selskapeligheten, dersom vi glemmer at julebudskapet taler om det dypeste alvor.
Det var alvor for Maria og Josef å bli stengt ute fra herberget. Det var alvor for henne som skulle føde barnet sitt i en stall. Det var det dypeste alvor for ham som ble født den natten. Han var kommet for å lide og dø for oss. Over «idyllen» i Betlehem-stallen faller skygger av korset på Golgata.
Vi har godt av å bli minnet om det.
Og så skal vi ikke glemme hva Jesus sa: Har de forfulgt meg, skal de også forfølge dere (Joh 15:20). Som Jesus var fremmed i verden, slik også displene hans. Du kan se på Jesu liv og hans forhold til menneskene, så ser du hva hans venner kan vente seg. Ikke alle får det på samme måten, det vet vi jo. Men spenning, motsetninger, ja ofte fiendskap – det vil de troende oppleve fra verdens side.
Jo, tekstene på andre juledag passer i virkeligheten svært godt akkurat i julen.
Fra «Lyset skinner i mørket»,
Lunde Forlag, Oslo 1976