– Det var ikke noe håp for meg. Jeg levde et verdslig liv. Etter hvert ble det mange og harde diskusjoner på verkstedet. Til og med andre verdslige var bekymret for meg.
Paulino Huilcca (58) forteller åpenhjertig om sitt tidligere liv.
– Jeg var åndelig syk, men kjente meg legemlig frisk. Slik var det i mange år. Jeg var «død i mine overtredelser og synder», slik det beskrives i Efeserbrevet (2:1): Jeg var «et vredens» og «vantroens barn» og visste ikke at jeg hadde djevelen til far i likhet med alle de uomvendte, han som er «høvdingen over luftens makter, den ånd som er virksom i menneskenes barn» (2:2).
Det var en vond situasjon å være i. Nå ser jeg hvor treffende profeten Jesaja beskriver det: «Fra fotsåle til hode er ingenting helt. Her er bare sår, skrammer og åpne sår. De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke oppbløtt med olje» (Jes 1:6). I omtrent 30 år av livet mitt levde jeg uten å kjenne Jesus.
Men hva var det egentlig som førte til at du ble en kristen? Hvordan fikk du høre om Jesus?
– Jeg vokste opp i byen Cuzco, som er veldig katolsk, en katolisisme som er svært sammenvevd med mine forfedres ritualer og forestillinger. Begge mine foreldre var katolske. Min far døde da jeg bare var to år gammel. Han ble bare 40 år. Men min mor, som døde for 15 år siden, begynte å gå i en kirke der de nok fikk høre fra Bibelen, men de trodde ikke at Gud kunne være en treenig Gud. Hun fortalte meg det lille hun visste om evangeliet, og hadde omsorg for meg, at det måtte bli en forandring i livet mitt.
Men så var det en dag at den eldste sønnen min kom hjem fra skolen med et nytestamente. Det var en misjonær som hadde vært der på besøk og delt ut til elevene. Gjennom å lese fra dette testamentet, og ved å høre på en kristen radiostasjon, begynte det gradvis å skje en forandring i livet mitt. Etter hvert kom Ordet til å «leve» i meg. Jeg skjønte at jeg var fortapt i meg selv. Og da skjedde det et under, jeg fikk se det som står i Kolosserbrevet (3:3):
Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.
Da jeg forsto at Jesus var død for meg, og at hans blod skjuler all min synd, ble alt nytt. Tenk at vi er skjult i Jesus Kristus! Nå vet jeg at Gud bare ser Kristus når han ser på meg! All min synd er sonet, tilgitt og glemt.
Fortsettelsen på det jeg nevnte fra det andre kapitlet i Efeserbrevet ble også nytt. Jeg fikk åpenbart at jeg ikke bare var død i mine synder og overtredelser, men at Gud hadde gitt oss et nytt liv i Jesus. Dette kapitlet har vært spesielt kjært for meg siden. Jeg må få sitere noe av fortsettelsen, det har betydd så mye for meg:
Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. (Ef 2:4-5)
Og hvem kan forstå det som står etterpå, at vi er satt med Jesus Kristus i himmelen? Denne «overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus» (v 7) er noe vi har fått av nåde, ved tro, alt sammen en Guds gave som ikke kan oppnås ved gjerninger (v 8). Hele vandringen blir ny, vi er skapt til gode gjerninger, som Gud har lagt ferdige, slik at vi får vandre i dem. Å, for en rikdom! (v 10)
– Jeg må også fortelle at både mor og hennes mor, min bestemor, fikk ta imot Jesus før de døde. Mine søsken begynte også å tro, men de er alle kommet mer og mer på avstand. Nå regner de seg ikke lenger som kristne. Det er trist å tenke på. Begynt er ikke endt. Vi står i en veldig åndskamp. Sjelefienden er stadig ute etter sitt bytte, og den som ikke tar sitt kors opp og følger Jesus, står i stor fare for å falle ifra.
Du nevnte at du er født og oppvokst i Cuzco, men jeg har forstått at du var en av de første som begynte å komme på samlingene til «Såmannen» her i Arequipa. Hvordan henger det sammen?
– Jo, det stemmer. Kona mi, Basilia (57), er også fra Cuzco. Jeg kom til Arequipa allerede i 1979, Basilia i 1982. Vi giftet oss veldig unge og bosatte oss her i byen. Jeg bygde opp et eget snekkerverksted i en av bydelene. Vi har fått tre sønner og tre døtre. De kom veldig tett og er nå alle voksne, fra førtiårsalderen og opp til 45 år. De har egne familier, og vi er blitt velsignet med sju barnebarn.
Jeg ble tidlig kjent med Damian Heredia, og i starten gikk vi på møter der han var ansatt som evangelist, først av Lekmannsmisjonen og senere under Unión Misionera (ELM). Da kontoret til Såmannen åpnet, var det naturlig for meg å gå der.
Gjennom Miguel Fuentes har jeg forstått at du kom veldig trofast, men at du kom alene, uten at noen andre fra familien var med.
– Ja, jeg trodde det var nok at jeg underviste familien hjemme og at jeg bare kunne formidle videre for dem det jeg hørte.
Paulino smiler.
– Nå skjønner jeg hvor viktig det er med de helliges samfunn, og hvor nødvendig oppmuntringen fra Miguel var om at også de måtte komme.
Nå gleder Paulino seg over at både kona, to døtre og seks barnebarn er med ham så ofte de kan på bibelstudiekveldene, som Såmannen har to ganger i uken. Han forteller videre at en av sønnene og ei datter går i en baptistforsamling i byen, men at det er en sorg for ham og kona at to av sønnene fortsatt er ufrelst og ikke er med på veien.
Nå er Paulino gått inn i styret for Såmannen, og erstatter Damián, som har flyttet til USA. Fra før er Miguel Fuentes og Ingar Gangås med i styret.
– Det er så viktig at flere blir kjent med Jesus, fortsetter Paulino. Det aller viktigste i livet er å få vite at Jesus er blitt vår stedfortreder, og at det er syndenes forlatelse å få hos ham. Hans blod renser fra all synd. Om du kommer til ham, blir du ikke støtt bort, uansett hvor uverdig du er. Og tenk hva vi har i vente! Livet her på jorden blekner mot det Bibelen forteller om himmelen. Da er det alvorlig, ja, forferdelig å tenke på alle dem som går mot en evig fortapelse.
Til slutt, er det noe mer du ønsker å dele med vennene i Norge og de som leser dette intervjuet i bladet Lov og Evangelium?
– Da må jeg få nevne en sang som har betydd mye for meg, og som jeg stadig må tilbake til. Den heter: «Cuán gloriosa será la mañana» (Hvor herlig en morgen det skal bli).
Det skal komme en dag da all trengsel og strid er forbi. Når Jesus kommer igjen, skal vi samles fra alle verdens nasjoner. Jesus skal være kongen og det skal ikke være sorg, smerte, pine og savn mer. Vi venter på den dagen. Men snart er det virkelighet. Guds sanne menighet, Lammets brud, skal da møte sin brudgom og for alltid få være i hans favn.
Men han kommer også til dom. Må du ikke bli en av dem som han ikke vil kjennes ved når han kommer!