“For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.» Rom 1:16-17.
I evangeliet åpenbarer Gud sitt evige frelsesråd, at den som ser Sønnen og tror på ham skal leve. Ja, Guds ord forteller om en frelse som er skjedd, utenfor oss, den taler om Jesus. Han levde det liv du skulle ha levd og døde den død du hadde fortjent. I tro på Ham har vi syndenes forlatelse og en fullkommen rettferdighet. Han tok vår plass, for att vi kunne få Hans!
Evangeliet om stedfortrederen lyder gjennom hele Skriften, fra paradiset på jorden til paradiset i himmelen. Dette ord om Jesus er den kjæreste skatt for deg som tror, for det forkynner deg at ingen synder kan fordømme deg og ingen gode gjerninger frelse deg, så sant du blir i Kristus Jesus.
Når Den hellige ånd får åpenbare evangeliet for en fattig synders hjerte, om rettferdigheten av tro, så blir det også til tro. For evangeliet er ikke uten kraft, nei, det er en Guds kraft til frelse. Og det sier ikke kun dette er veien, du blir rettferdig av tro. Nei, det fører deg også til tro, dersom du ikke står sannheten imot i vantro og urettferdighet.
Er du uviss på om du er et Guds barn? Søk ikke her eller der i følelser eller opplevelser, nei, søk i Ordet. Hold deg til det, som til et lys som skinner på et mørkt sted, inntil morgenstjernen går opp med legedom under sine vinger. Og du som er kommet til tro, er da så alt i orden, nå når du vet dette om Guds rettferdighet av tro, som også har fått føre deg til tro? I Hab 2:4 møter vi de samme ord, men i litt forskjellig rekkefølge:
«Men den rettferdige skal leve ved sin tro.»
Evangeliet er også noe du som kristen lever av, det er næring for troen. I Sal 102:5 står det skrevet:
«Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.»
Kanskje kjenner du deg som David, ditt hjerte er tørt og uten liv? Den gleden og varmen i hjertet du engang hadde over frelsen i Jesus og ved det å eie syndenes forlatelse av bare nåde, er nå borte. Du er heller ikke lenger så redd for synden, skjønt den naglet din Frelser, Guds enbårne Sønn, til korset. Hvordan kunne det gå slik? Jo, ordet sier:
«… for jeg har glemt å ete mitt brød.»
Du glemmer vel ikke å spise ditt daglige brød du ber Herren om å gi deg, og så blir veien for lang og du blir liggende etter? Påskelammet skulle spises helt, med hode, føtter og innvoller, og med bitre urter. Slik skal vi også spise alt Guds ord, både det som dømmer oss slik at vi ser at vi er hjelpeløst fortapte syndere, og det ordet som viser at Jesus er kommet til verden for å oppsøke og frelse det som var fortapt. Ja, det står skrevet:
«Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.» (2 Tim 3:16-17)
Dersom vi ikke omgås Guds ord, så mister vi dette. Er det da underlig at du mister frelsesfryden og syndenøden, at hjertelivet visner når du glemmer det viktigste, og du fester blikket på de mange ting? Jesus døde for deg og oppstod for deg. I ham har du alt du trenger, en evig rettferdighet, uskyld og salighet. Lever du i dette?
Jesus kan ikke spise for deg, eller tro for deg. Og fordi kjærligheten er fri, tvinger han deg ikke til å spise, men kaller og roper. Dersom du sover tungt, må han kanskje være hard når han vekker deg, slik han rørte ved Elia og sa:
«Stå opp og et. Da han så opp, fikk han se at ved hodet hans lå en kake, stekt på hete steiner, og at det stod en krukke med vann.»
Ordet er ikke langt borte, og vi har ennå lov til å ha hver vår Bibel, bruker du den?
«… og han åt og drakk og la seg ned igjen.»
Kanskje er det for deg som med Elia, når sendebudet oppfordrer deg, at du våkner til og spiser litt, men legger deg straks ned igjen. Hvordan skal det gå deg når brudgommen kommer? Å, ennå er det nådetid og Herren har ikke gitt opp å få din sjel frelst!
«Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. Da stod han opp og åt og drakk. Og styrket ved denne maten, gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.» (1 Kong 19:7-8)
Skal du nå frelst hjem til Herrens berg, eller blir veien for lang for deg?
«O, min Frelser så kjær, kan du slik som jeg er, ta imot meg og feste til brud?Og kan du ha meg kjær selv så heslig jeg er, da er du en forunderlig Gud.Ja, ditt ord sier så, at jeg nåde skal få, at du ikke min synd minnes mer.Ditt velsignede blod, gir meg nåde og mot til å tro at min brudgom du er.» (Sb 461)
Skrevet av Marcus Söderberg