Menneskets historie er kulturhistorie. Vi fikk i oppdrag av Gud å råde over jorden og legge den under oss. Der ligger en side av det menneskelige kulturoppdrag. Ganske snart falt mennesket i synd, og det kom også til å prege kulturlivet i videste forstand.
Kains frafalne slekt var preget av innovasjon, imperiebygging og makt, mens i Sets troende slekt begynte man å påkalle Herrens navn og minne Herren om hans nådeløfter (1Mos 4). Den hedenske kultur vil alltid preges av tilfredsstillelse av menneskets lyst og kjødelige begjær etter makt, popularitet, rikdom osv. Idoldyrkelse og selvopphøyelse med applaus for mennesket er en naturlig del av dette. Den hedenske kultur er som Babels tårn et uttrykk for menneskets selvopphøyelse og selvtilstrekkelighet, uten Gud og uten noen himmel, dypest sett alltid i opprør mot Gud og hans skaperorden og frelse.
Den kristne kultur er tosidig. I første rekke bruker Gud kulturen til å åpenbare seg selv og sin frelse. Han salver og utruster mennesker med sin Ånd og åpenbarer sitt frelsesråd både gjennom ord (Skriften) og anskuelige og billedlige handlinger og installasjoner (tabernakelet og tempelet med sine gudstjenestelige handlinger).
Sangen og musikken i tempelet er fra denne side sett et ledd i Guds profetiske gjerning til åpenbaring av Guds frelsesråd. Slik vil sann kristen sang (og øvrige kulturuttrykk) alltid ha noe forkynnende ved seg. Men samtidig er den samme sang og musikk det troende menneskes henvendelse til Gud i tro, takk, bønn og lovprisning.
Og her er en meget viktig side ved den kristne kultur, den finner fra begynnelsen av sitt uttrykk, både i form og innhold i det Gud har åpenbart og gjort. Den sanne kultur søker å uttrykke seg i pakt med det skjønne, rene og gode Gud selv har gjort i sitt skaperverk, og gjennom det takke, love og prise Skaperen og hans storhet. En søker ikke å finne på noe nytt eller radbrekke det Gud har gjort, men å utfolde og uttrykke det som Gud allerede har lagt ned i sitt skaperverk og sin åpenbaring. Det lå bak J.S. Bachs ord: Soli Deo Gloria (Alene Gud skal ha æren).
Apostelen Paulus uttrykker det slik:
Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det! (Fil 4:8)
Vi vil i dette nummer av bladet ha musikk som tema. For en generasjon siden var det sterk strid om musikk, men i dag ser det ut til at det meste av verdens musikk og kultur er akseptert i store deler av kristenheten. Er det ikke bakstreversk å holde fram dette i dag, er ikke andre emner mer vesentlige? Til det må vi si at det er lite som spiller så stor rolle i menneskers liv som musikk. Se i hvilken grad det omgir oss i dag.
Øivind Andersen kalte den moderne musikken for djevelens femtekolonne inn blant de kristne. Musikken påvirker i første rekke vår underbevissthet, ikke vår bevissthet. Men det påvirker, det vet alle som driver med reklame, med popindustri osv.
Det ser ut til at det bare er kristenfolket som ikke tar musikken på alvor.