Jesus forteller i Matt 18 om en mann som fikk ettergitt 10 000 talenter. Det var en enorm gjeld.
Wikipedia sier at 10 000 talenter er en vektenhet som tilsvarer 200 tonn. I dag koster sølv, som talentene antakelig var laget av, ca 6000 kr pr kilo. Multipliserer vi dette får vi en verdi på ca 1,2 milliarder kr omgjort til dagens verdi. Han ville da trenge 2000 år for å bare kunne betale gjelden. Mannens situasjon var håpløs og en tragedie for ham selv og familien.
Mannen ser bare en eneste mulighet, og det er å spørre om å få utsettelse. Han gjør det, og møter en herre som er full av medynk og ettergir ham hele den kolossale gjelden. Han fikk så mye mer enn det han ba om. For en veldig overraskelse det måtte bli for mannen, han kunne vel knapt tro det han hørte. Og for en glede det ble, tenk at hans herre hadde ettergitt ham denne enorme gjelden!
Men så hadde denne mannen en medtjener som skyldte ham 100 penninger, noe som utgjorde 100 dagslønner, og som tilsvarer ca en tredjedels årsinntekt, ca 200 000 kr i dagens verdi. Dette var også mye penger, men sammenlignet med 1,2 milliarder er det svært lite. Mannen som hadde fått ettergitt sin store gjeld, syntes at disse pengene nå ville komme godt med, dessuten hadde han rett på dem.
Da de to tjenerne møttes, grep han tak i medtjeneren sin og forlangte at han betalte det han skyldte ham. Men heller ikke denne mannen kunne betale gjelda si, og ba om utsettelse – han skulle betale tilbake det han skyldte ham. Men tjeneren som nettopp hadde fått ettergitt sin store gjeld, viste ham ingen barmhjertighet. Han fikk medtjeneren fengslet, og der skulle han være til han hadde betalt tilbake hele gjelden.
Da deres medtjenere så dette ble de bedrøvet. Tenk å være så ubarmhjertig når han hadde fått ettergitt så mye. De fortalte det da til deres herre.
Da denne fikk høre dette, kalte han mannen som hadde fått ettergitt de 10 000 talentene til seg. Han sa til ham:
Du onde tjener, all din gjeld ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det. Burde ikke du også forbarme deg over din medtjener, slik jeg forbarmet meg over deg?
Ettergivelsen av de 10 000 talentene ble så trukket tilbake og han ble overgitt til dem som piner, inntil han hadde betalt alt det han skyldte.
Jesus bruker denne lignelsen for å vise hvordan det er i Guds rike. Gud kan ettergi store skyldbrev. Det er egentlig ikke måte på hvor mye synd Gud kan tilgi et menneske, dersom det i sannhet roper om nåde. Den som ber om nåde får så mye mer enn han ber om. Slik er Gud!
Å få ettergitt sin synd betyr at synden blir utslettet, syndegjelden blir ettergitt.
I Jes 1:18 står det:
Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.
Skarlagen og purpur er ekte farger som ikke kan fjernes. Men Gud kan tilgi selv de største og styggeste syndene vi har, om de er aldri så røde og fargeekte. Det kan han fordi Jesus har sonet og betalt for dem.
I Jes 53:5 står det:
Men han ( Jesus) ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
Å få legedom ved Jesu sår betyr at vi er blitt helt «friske» igjen, og ved troen på Jesus er vi helt uten synd og skyld for Gud.
Det er Åndens oppgave å overbevise oss om vår synd. Han bruker da loven og samvittigheten. De som hører og gir Ånden rett, vil da få se at deres synd er overmåte stor. Den er en gjeld på 10 000 talenter, den er ubetalelig. Synderen er fortapt! Det er bare en evig fortapelse som venter. Men så sier Jesus at Gud er en Gud som ynkedes og forbarmer seg, og som tilgir ubegrenset, han vil ikke at vi skal gå fortapt. Den som ber ham om nåde får så mye mer enn det han ber om, han får ettergitt all sin skyld ovenfor Gud.
Brorson skriver om dette i sangen «Åpen ligger graven». I det tredje verset skriver han:
«Har du mange synder, Jesus deg forkynner: Gjelden er betalt! Her er ingen vrede, nåden den er rede, og utsletter alt. Jesu død og at han brøt gjennom dødens vold og vrede, det for deg jo skjedde.»
Det blir glede i hjertet når vi får tro dette budskapet! Tenk, Jesus har sonet og betalt for alle våre synder! Nå har vi fremtid og håp!
Fortellingen om den ubarmhjertige medtjeneren viser oss at problemet ikke ligger hos Gud. Han har et godt hjerte som vil ettergi og vise nåde. Problemet ligger hos oss og i våre harde hjerter. Vi har vel alle hatt noen som har skyldt oss eller skylder oss noe. Det kan være penger, men like mye kan det være andre ting, som løgn og svik. Vi ble såret og skuffet, og så ønsker vi en «rettferdig» hevn og gjengjeldelse over dem. Kanskje kom de og ba om unnskyldning. Hva gjorde vi da? Var vi lik mannen som fikk ettergitt 10 000 talenter og som krevde de 100 penningene tilbake? Da mister vi tilgivelsen hos Gud og går evig fortapt.
I bønnen Fader vår ber vi: «- forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere.»
Ber vi denne bønnen? Dersom vi ikke vil tilgi vår neste, får vi ingen tilgivelse hos Gud, og vi må selv svare for vår synd. La oss advares av Jesu ord til omvendelse fra våre harde hjerter, og rope til Gud om frelse og nåde for å få gjort opp vår synd, så vi kan leve et nytt liv i barmhjertighet og tilgivelse.
Stefanus, den første martyren, ble løyet på (Apg 6:8-14). Det førte til at han ble mishandlet og steinet. Han kunne ha rett til å bli sur og vanskelig, likevel ba han for sine fiender mens steinene traff ham:
«Herre tilregn dem ikke denne synd.» (Apg 7:60) Han ba om dette, uten at de hadde angret og bedt om unnskyldning.
Han hadde selv blitt ettergitt sine 10 000 talenter, og av glede over det hadde han et tilgivende og barmhjertig sinnelag, og etterga sine medtjenere deres 100 penninger. Det var så lite i forhold til hans egne synder.
Lever du i syndenes forlatelse blir Guds nåde en kraft i deg, som gjør at du av hjertet vil tilgi din nestes synder. Du har mottatt så stor nåde fra Gud at du av hjertet blir villig til å tilgi din nestes synder mot deg. Kan du leve i synd, i bitterhet, urettferdighet, løgn, egoisme mm, viser det at du ikke lever i evangeliet, for evangeliet er Guds kraft til frelse, til rettferdiggjørelse og helliggjørelse – det gir oss seier over synden i vårt liv.
Jesus forteller denne lignelsen for å vise oss alvoret med vår synd og våre harde hjerter. Vi går fortapt om vi lever i uoppgjorte synder. La oss bekjenne våre synder, tro evangeliet, og bruke nåden og syndenes forlatelse til å seire over det harde hjertet, til å døde kjødets gjerninger (Rom 8:13). Ellers går det oss evig galt.