«Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem, for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen, for å frelse hans sjel fra graven og hans liv fra å bli gjennomboret av spyd. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennom marg og ben. Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat. Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mer, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare. Hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler. Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei, da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger». Job 33:14-24
Gud bruker mange måter for å dra et menneske til seg. Det står her om drømmer og syner, og om smerter. For mange ble det det som gjorde livet tungt og vanskelig, som gjorde at Gud fikk dratt dem til seg.
«Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen» (Job 36:15).
Og når det her står om en stadig uro som går gjennom marg og ben, så tror jeg også det er tale om når et menneske virkelig kommer i syndenød. For når et menneske riktig får med Gud å gjøre, og en får se sin synd som den er, da blir det ikke lett å være menneske.
Og så ser vi her hvorfor Gud kaller på et menneske, og advarer det mot den vei det går på. Det er for å få det til å la sin gjerning fare. Og det er det som koster så mye for et menneske, at det må la alt sitt fare. Men det må til for at Gud skal få komme til med sin gjerning. Og da må vi også la vår egen kristendom, vår tro og vår egen omvendelse fare, og alle våre egne tanker om hva kristendom er.
Med dette tror jeg vi er inne på noe av det største problemet for mange av de som bekjenner seg som kristne i dag. De har aldri virkelig kommet i syndenød og gått konkurs med sin egen kristendom, men lever halvt av nåde og halvt av gjerninger. De har aldri møtt veggen med sitt eget kristenliv, kommet der hen at det er blitt umulig.
Men når en kommer der, at alle ens egne forsøk på å bli og være en kristen har gått galt, da kan Gud få komme til å vise hva det er som gjør at du kan få bli og være en kristen: Det er at han har fått løsepenger for deg. Det som du skyldte Gud, og som du aldri kan svare regnskap for, det har Jesus betalt med sitt eget blod.
«For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid» (1 Tim 2:5-6).
Og det kristenliv som du ikke får til å leve, det har Jesus levd for deg, og det lever han for deg i himmelen i dag.
Skrevet av Steinar Guddal