I dag «feirer man kjærligheten». Den forstås helst som å leve ut sin seksuelle legning, utfolde egen lyst og begjær. Hver må få elske den man selv vil, og å elske er synonymt med å ha seksuell omgang. På gresk kalles det eros.
Men selv om den erotiske kjærlighet leves ut med andre, er fokuset ikke selvhengivelse og selvoppofrelse, men selvutfoldelse. Det er jeget som er i sentrum. Fokuset er ikke hvordan jeg best kan leve for andre, men hvordan jeg fritt kan få utfolde meg selv og nyte, ikke yte. Det er selviskhet.
Den kjærlighet vi møter i vår Bibel er imidlertid helt annerledes. Jesus elsker ikke ved å realisere seg selv, men ved å hengi seg selv, ofre seg selv og gi sitt liv som en løsepenge i manges sted. Han tenkte ikke på egne behov, han krevde ikke rom for seg og sitt, men satte seg selv til side i kjærlighet til verden. Han brukte all sin tid på andre, ga seg selv hen for andre. Slik er den guddommelige kjærligheten, på gresk agape. Den kjennetegnes ikke ved normkritikk og grensesprengning, men kjærligheten viser seg i lydighet mot Guds bud, den er lovens oppfyllelse (Rom 13:10).
Det er lite av den guddommelige kjærligheten hos oss, mens selvkjærligheten råder grunnen. Vi søker å bli fri alt og alle som krever vår selvoppofrelse og hindrer vår selvrealisering. Mor som mer enn alt har et kall til omsorg for barn og hjem, skal realisere seg utenfor hjemmet. Da må barnet i mors liv fjernes, særlig det som trenger mest omsorg og tid. Det vil være en klamp om foten på mor. De barn som likevel blir født, settes bort til betalt omsorg, så mor og far uhindret kan realisere seg selv. Vi roper på offentlig innsats overfor syke, eldre og andre pleietrengende, så vi ikke hindres i våre liv og med vår karriere.
Men til tross for alt dette unngår vi ikke å møte noen som kaller på vår kjærlighet, som trenger vår tid, vår omsorg, vår selvhengivenhet osv. Vi tenker lett at de er et problem, om det er noen gamle og syke i vår nærhet, utviklingshemmede, noen som sliter psykisk eller med rus, noen som har en vanskelig personlighet osv. Hvor godt det var å være fri fra disse som står i veien for oss, som tar tiden vår, som er så krevende for oss. De koster oss så mye.
Men nettopp disse er en Gudgitt gave og oppgave, gitt deg for at du skal få utfolde det du i sannhet er kalt til. Her har du en mulighet til å vise sann kjærlighet, til å bli løst fra ditt selvliv og din egoisme, fri til ikke lenger å leve for deg selv, men leve for han som er død og oppstanden for deg. Du er kalt til å sette livet til for de andre. Det er sant liv og sann kjærlighet.
Skrevet av Per Bergene Holm