Endelig var det helg igjen, og enda bedre var det at vi skulle få samles hele helga på leir på Ersdalstun. 25. – 27. oktober var vi samla en stor flokk på rundt 60 ungdommer til sammen. Det var Asbjørn Fossli og John Peder Samdal som var med som talere i år.
Fredag kveld kom det flere og flere biler kjørende inn på tunet. Kjekt å se at det kom så mange fra forskjellige plasser. Det ble satt fram kveldsmat, før vi fikk ta til oss av den åndelige maten.
Asbjørn Fossli talte over teksten fra Lukas 15.1-7 denne fredagskvelden.
“Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham.” Lukas 15.1
Tollerne og synderne hadde behov for en frelser, mens de skriftlærde og fariseerne var nøye med å holde lovene. Men det holder ikke. Vi trenger ikke en hjelper, men en frelser. Vi er som sauen som var kommet bort. Redningen er at Jesus leter etter oss for å frelse oss. Røveren på korset fant ikke Jesus, men Jesus fant ham.
“I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” 1. Joh 4.10
Neste morgen fikk vi god frokost etter en mer eller mindre god natt. Godt var det i hvert fall å sitte å lytte til de to neste bibeltimene.
Det var berikende å høre det John Peder leste fra Nehemjas bok, og han startet med kapittel 1 og litt av kapittel 2.
“Muren er nedrevet og porten oppbrent.” Neh 1:3
Nehemja fikk disse ordene som svar fra sin bror Hanani om Jerusalem. Da fikk Nehemja hjertesorg og fastet og ba, som det står i vers fire. Har vi en sånn mur og port i våre liv, en mur som skal beskytte Guds folk, og en port som leder oss? Jesus er vår mur og vår port, han beskytter og leder oss. Da er det om å gjøre at den ikke er nedrevet og oppbrent. Men hvordan får vi Jesus som “kommandosentralen” i våre liv? Jo, da må vi holde oss nær til Jesus, i Bibelen. Jesus faster og ber for oss slik som Nehemja, og han bekjenner vår synd for Gud.
Asbjørn leste fra Hebreerne 12:1-11 i neste bibeltime. Gud er den som skaper livet og opprettholder livet. Han er opphavsmann og fullender. Men han gjør det ikke uten tukt.
“Se, dette er de ugudelige. Evig trygge vokser de i velmakt. Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld. Likevel ble jeg plaget hele dagen. Hver morgen kom til meg med tukt.” Salme 73.12-14
Det kan se ut som om de ugudelige ble velsignet, men de blir overlatt til seg selv, og det går dem ille, for de har sine murer nedrevet og sine porter oppbrent. Herrens tukt blir til ledelse, som det står i Salme 73.24:
“Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.”
Dagen gikk videre, og fort går det når vi har det gøy sammen. Det ble luftpistolskyting på blink, aktiviteter i gymsalen, øving til stevnekor, prating, spill og gode måltider med.
På kveldsmøte med John Peder fikk vi høre videre om Nehemja. Vi leste fra vers 6-18 i kapittel 2. “Hva har du i sinne å gjøre?” var overskriften for dette møte.
Gud hadde gitt Nehemja noe i sinne å gjøre for Jerusalem. Det var Guds Ånd som hadde kommet inn i Nehemjas “kommandosentral”. Men kjødet kan også styre vår “kommandosentral”. Sanballat og Tobias syntes ille om dette som Nehemja hadde fått i sinne å gjøre, og de var en av Nehemjas ytre vanskeligheter og fiender. Den som har latt Gud sette styringen, den får det vanskelig. Men Jesus var gitt i sinne å frelse oss, og det under pine og store vanskeligheter.
Kvelden raste av gårde med kveldskos, litt aktiviteter, prat og latter. Og etter enda en nyttig og litt lenger natt da vi hadde stilt klokka, var det deilig med litt frokost igjen. Så var det tid for siste møte på leiren.
John Peder talte videre fra Nehemjas bok fra kapittel 2-4. Venn eller fiende var temaet for litt av møtet. Og videre snakket han om muren som bygges med sverd i hånden. Vi fikk høre om verdens hån og spott til oss kristne, men det er vår saligprisning, som det står om i Lukas 6.22-23:
“Salige er dere når menneskene hater dere, og når de støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld. Gled dere på den dagen og spring av fryd! For se, stor er den lønn dere har i himmelen. For på samme vis gjorde deres fedre med profetene.”
Etter utpakking, rydding og vasking, avsluttet vi med et deilig middagsmåltid. Vi er veldig takknemlige for alle som har stelt i stand og lagt til rette for leiren, all kjøkkenhjelp, og de som har deltatt med åpninger, ord for dagen og vitnesbyrd. Og en stor takk til Asbjørn og John Peder som var med å dele Guds ord. Men aller mest går takken til Gud som har latt oss samles på leir enda en gang. Det er ingen selvfølge. Det er en stor velsignelse.
Skrevet av Miriam Heian