Julen nærmer seg. Jesu fødsel er en gledens dag, og vi møter det allerede i Jesajas ord:
«De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang.» (Jes 9:3)
Som man kan glede seg når man får høste rikelig etter strevet man har hatt – høste slik at man har mat for livet. Høsttakkefester, når høsten var berget, det har man ofte feiret. Kanskje har man hatt mer av det på steder hvor det ikke er slik som hos oss, hvor vi på en måte tar det som selvfølgelig at vi har nok mat. Og som når man delte byttet. Man kunne dele byttet, dele det man ikke hadde arbeidet for, det kunne jo være både krigsbytte og annet.
Det er ingen som finner frelsen i Jesus, som ikke samtidig får del i en stor glede og en salig fred. Så vil det nok kunne veksle inne i hjertet, men Jesus får fortsette med å være fredens og gledens uuttømmelige kilde.
Og han får være et lys over dem som sitter i dødsskyggens dal. Det er vi! Her hersker døden på en slik måte at man ikke kan unngå den. Dødens skygge hviler over oss. Men nå går det et lys opp. Dødens brodd blir brutt, for syndens brodd er døden. Og nå mister døden sitt grep, nå kommer Livets fyrste. Men han kom jo ikke slik man hadde tenkt.
«Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet.» (1Tim 3:16)
Så var det også en hemmelighet da Jesus ble født i Betlehem. Det var ikke så mange som kom til den lille stallen eller grotten i Betlehem. Men noen var det, engler hadde jo gitt bud, og englenes budskap lød den natten her på jord.
Så var det noen fattige hyrder som gikk til stallen, de ville få del i den store gleden som englene hadde vitnet om. De ville se tegnet som englene fortalte om:
«Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Luk 2:12)
De ville se det lille barnet som lå i krybben. Tenk så uanselig, hva skulle den lille kunne gjøre? Han så ut som alle andre små babyer, bare litt fattigere kanskje. Slik forakter mange Frelseren som er født, om han hadde blitt født i et slott eller hadde vært barnet til svært fremgangsrike foreldre kunne man nok ha overveiet saken. Men dette blir bare til forakt – det ser så ynkelig ut: et svært fattig barn i en stall. Og om du skulle gå inn i stallen, så setter stall-lukten seg i klærne dine. Den sitter igjen, og andre kommer til å kjenne at du har vært der. Og stall-lukten anses ikke for å være noe god.
Den sanne kristendommen ser så ynkelig ut, men hyrdene de så og de trodde. Jeg tror ikke de fattet så mye av dette, men det gjorde ingenting den gangen. Så var det flere som kom til Betlehem, det er alltid det. Det var Herodes’ soldater, de kom for å drepe dette barnet. For dem var han ikke så uviktig, er det ikke rart?
Du som leser dette, har kanskje hørt ordet om Frelseren år etter år, kanskje siden du var liten – hva gjør du med Jesus? Har du behov for ham, har du sett at du er evig fortapt, at du er skyldig innfor Guds domstol? Er du frelst? Har du funnet veien ut fra den vanmakt og dom som ligger omkring livet? Har du kommet til stallen og gitt ham din gave, ditt liv, ditt forspilte liv og din synd? Vet du hva det vil si at en Frelser er født?
Er det bare noe som du har hørt og godtatt, så vil jeg be deg i dag – gå og finn din Frelser! La ikke flere år og dager gå uten at du finner ham som ga seg selv for deg, for at du skulle bli frelst. Kanskje du synes det går bra å leve uten samfunn med Jesus, ha ham på passe lang avstand, be til ham iblant når det trengs, ha ham som en slags trygghetsforsikring om ulykken skulle ramme deg. Men slik vil han ikke vite av! Det hjelper deg ikke, han er ikke et forsikringsselskap. Han er en Frelser som vil komme inn i ditt hjerte, han vil bo hos deg. Han vil bli født i ditt hjerte.
Hva hjelper det om Jesus ble født i Betlehem, om han ikke er født i ditt hjerte, med stallukt og alt – om han ikke er din? Det er som en naturlig fødsel, sier Jesus.
«Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden.» (Joh 16:21)
«Jeg forkynner dere en stor glede.» (Luk 2:10)
Det kommer en dag da du skal dø, det kommer en dag da du må gjøre regnskap for livet innfor den hellige Gud. Da kan du ikke klare deg uten Frelseren! Han som ble født i Betlehem og ble lagt i en krybbe, han må stå ved vår side om det skal gå vel for oss.
Kanskje er denne julen avgjørende for deg – om du nå kommer til ham, så ville denne julen bli den vakreste i ditt liv. Og så ville du alltid ha en Frelser fra synd og evig død, og en venn på din livsvandring. Han vender aldri ryggen til sine barn, han hjelper oss i vanmakt og nød, får vi sår i striden, så leger han dem. Går vi med tunge og tvilende tanker, så kommer han med sitt lys. Alt godt som jeg har fått i mitt liv, det har jeg fått av ham.
Denne Frelseren innbyr deg til å komme. Jeg kan ikke tvinge noen, bare be deg om å komme! Ikke engang Gud tvinger deg.
Kom!
For første gangen. Eller for hundrede gang.
Skrevet av Gunnar Nilsson