Ute på Betlehemsmarkene lød det for noen fattige hyrder bud om en frelser som var født i Davids by. Det var Messias Herren som var født inn i menneskeslekten. Englene forkynte en stor glede, og hyrdene skyndte seg til Betlehem for å se barnet som var født.
Da Simeon senere får se barnet i tempelet i Jerusalem, bryter han ut: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse.» (Luk 2:29-30)
For den som trenger frelse fra seg selv, er barnet en stor glede. Det frelser meg fra mitt eget liv, som bærer frukt for døden. Barnet er kommet for å ta på seg alt mitt og ta min plass i dommen og døden. Det som jeg fortjener. Uten barnet er og blir jeg fortapt, men gjennom barnet som er født, er det frelse og liv for meg i dødens verden.
Barnet er kommet for å være mitt liv og gi meg et nytt liv i seg. Det nye livet er ikke en forbedring av mitt eget, men i ett og alt et nytt liv, og det livet er i Jesus.
I ham var liv, og livet var menneskenes lys. ( Joh 1:4)
Vi skal igjen få feire jul til minne om Jesu fødsel. Han kom ikke først og fremst for å være en ny lærer, et nytt eksempel, en profet og undergjører. Nei, han kom for å være vår stedfortreder. Han kom for å ta alt vårt på seg og så gi oss seg selv, slik at vi skulle få et nytt liv i ham. Han vil frelse oss fra alt vårt eget og være vårt liv for Gud. Og han vil leve sitt liv i oss, bare slik kan det bli et nytt liv – «det gamle er forbi, se alt er blitt nytt.» (2 Kor 5:17)
I Jerusalem lød også budskapet om en frelser som var født. Det kom gjennom noen vismenn fra Østerland. Men der skapte ikke budskapet glede, tvert imot ble det ansett som en trussel. Og slik er det overalt hvor en ikke vil miste sitt liv, hvor en har sin rikdom, sin glede og sin ros i sitt eget. Der tas ikke Jesus imot som en gave, men som en trussel, en som vil ta fra meg alt mitt, en som truer min posisjon, min makt, min ære, min anseelse osv.
Herodes gikk til åpent angrep på barnet. Det høye råd viste tilsynelatende ingen interesse for barnet som var født. Dog viste de Herodes til Betlehem, vel vitende om at han ville ta livet av barnet. Og selv oppsøkte de ikke den lovede Messias, som de sa at de ventet på. Nei, for de hadde ingen bruk for ham. De hadde det godt med Gud uten Messias. De hadde alt i sitt eget, i sin gudsfrykt, i sin kunnskap, i sine posisjoner og sin anseelse hos menneskene.
Derfor reagerte de også så sterkt på både døperen Johannes og den voksne Jesus, fordi disse ikke anerkjente dem, men kalte dem til omvendelse. De søkte, som så mange i dag, aksept og bekreftelse hos døperen og Jesus, ikke frelse. Livet i Jesus var en trussel mot deres eget liv. Så forkastet de Jesus for å berge sitt eget.
Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. ( Joh 1:12-13)