Vi går nå påskehøytiden i møte, og skal da særlig grundig minnes Jesu offer for våre synder. Dette budskapet er jo enhver sann kristens dyreste skatt, og noe som ligger oss på hjertet hele året. Men la oss nå stoppe litt opp og se på noen av rikdommene i påskebudskapet.
Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd! ( Joh 1:29)
Dette var døperen Johannes` vitnesbyrd om Jesus. Jesus var Guds lam. Jesus går ikke lenger rundt på jorden som Guds lam, men sitter nå i himmelen for Guds trone. Likevel er han fremdeles Guds lam. Lammet som ble ofret på Golgata kors for at du skulle bli frelst, står nå for Guds ansikt i himmelen.
Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet (…) du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt. (Åp 5:6-9)
Lammet skal prises i all evighet i himmelen for sitt frelsesverk. Der står Han for Guds ansikt allerede nå, men en dag skal alle Jesu venner se ham som han er. Da skal vi skue ham med våre legemlige øyne, slik vi allerede nå ser ham i Ordet. Guds mål gjennom hele Skriften er å lede oss til Jesus, og ved ham til himmelen.
Den store forsoningsdagen
Når vi leser om den store forsoningsdagen i 3. Mosebok kapittel 16, ser vi at det står om to geitebukker. Den ene bukken skulle ofres til syndoffer, og den andre skulle sendes bort.
Begge disse bukkene er forbilder på Guds lam, på Jesus. Begge har noe å lære oss om Ham.
Den første bukken skulle ofres til syndoffer. Den er et bilde på Jesus, som det egentlige syndoffer, som virkelig kunne sone synd. Alene i Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. (Heb 9:12)
Den andre bukken skulle sendes bort. Den skulle stilles levende fram for Herrens ansikt, for at det skulle gjøres soning ved den, og så skulle den sendes ut i ørkenen og slippes løs der. Før den ble sendt bort, skulle Aron legge begge hendene sine på den og bekjenne over bukken alle Israels barns misgjerninger, overtredelser og synder. Så ble den sendt bort, ut i ørkenen, bort fra Herrens ansikt. Bort for å dø.
Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd! ( Joh 1:29)
Den usynlige virkeligheten
På den store forsoningsdagen bar bukken alle folkets synder bort fra Herrens ansikt i helligdommen. På samme måte bar Guds lam bort all verdens synd. Du, derimot, ser fremdeles synden i ditt liv og i ditt hjerte. Hvordan kan det ha seg? Jo, Jesus bar ikke synden bort fra ditt ansikt, men fra Guds ansikt. Synden ble ikke båret bort fra ditt kjød slik at du ikke lenger ser den hos deg, i ditt hjerte og i ditt liv. Den ble båret bort fra Guds ansikt, slik at Gud ikke lenger ser den.
Du eier ikke dette som noe synlig, men som noe usynlig. Du eier dette i troen på Jesus.
La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. (Kol 3:2)
Der oppe står Guds lam, lammet som har båret all din synd bort fra Guds ansikt. Lammet som har sonet alt som var deg imot. Her nede er jeg, her nede ser jeg synd og nederlag i mitt kjød og i mitt hjerte.
La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. (Kol 3:2)
Når ypperstepresten skulle gjøre soning, skulle alle andre vente utenfor sammenkomstens telt. De som det ble gjort soning for, var helt utenfor bildet. De hadde ingen oppgave. De skulle ikke gjøre noe.
Det må ikke være noe menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen. (3 Mos 16:17)
Jesus alene
Dette skal være en evig lov for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen* i måneden, skal dere faste og ikke gjøre noe arbeid, verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere. For på denne dagen skal det gjøres soning for dere for å rense dere, så dere blir rene for Herren fra alle deres synder. (3Mos 16:29-30)
*den store forsoningsdagen
Mot slutten av avsnittet om den store forsoningsdagen står det noe som vi skal legge nøye merke til, noe som skulle være en evig lov for dem. Den dagen det skulle gjøres soning for dem for å rense dem, så de skulle bli rene for Herren fra alle deres synder, den dagen skulle de ikke gjøre noe arbeid. På samme måte må Jesus være alene i frelsesverket. Vi kan ikke og skal ikke bidra med noe, for alt er allerede gjort fullkomment. Vi skal få hvile i hans verk.
Du Jesu brud, bland aldri inn
det minste eget godt.
For mellom synderen og Gud,
der gjelder nåden blott.
Det som Guds lam gjorde, er nok. Det er ikke noe arbeid for deg. Du skal få hvile i soningen. Her alene får vi puste fritt. Jesu verk er fullt ut tilstrekkelig.