Med det samme en oppgir sin motstand mot Gud, kjenner en seg glad og lettet. Og det har en grunn til.
Selv om en ennå ikke virkelig er blitt en kristen, har en gjort en viktig beslutning når en for alvor har gitt opp sin motstand mot Gud og bestemt seg for å bli en kristen.
Og om det ser aldri så galt ut med deg, har du ingen grunn til å angre på den bestemmelsen. Det er den beste du noen gang har tatt i ditt liv. Og den skal du stå ved, uansett hvordan det ser ut for deg nå.
Å dø under loven
Men om du var glad og lettet til å begynne med, har det ikke fortsatt slik. For det første er du kommet til kort i alle ting. Og for det annet har synden tatt overhånd over deg på så mange punkter. Det ser ut for deg som synden har fått nytt liv, fordi du har gått inn for å la være å synde.
Det har du ganske rett i. Det ser ikke bare slik ut, men det er det du virkelig har opplevd. Og det stemmer med Guds ord. Du kan selv lese om det i Rom 7, særlig i vers 7-13.
Da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For synden benyttet seg av budet og dåret og drepte meg ved det. (Rom 7:9-11) Du oppdaget at du vil det onde, ønsker det onde, har lyst til å synde. Samtidig har du ulyst til Gud, du er treg til å be, lese i Bibelen, til å høre Guds ord. Du kjenner både motstand og fiendskap i ditt indre mot Gud. Og det verste av det hele er at mens du har opplevd dette, er du blitt så hard, kald, likeglad, så full av småfusk og hykleri, at du vet verken fram eller tilbake.
På samme tid som du ærlig vil høre Gud til, vil ha fred med ham, vet du ikke om du tør si at du har den vilje du burde ha. Du både vil og ikke vil på én gang.
Dette kaller Bibelen «å dø under loven». Det er dette apostelen vitner om seg selv i Gal 2:19:
For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud.
Det umulige for loven
Du forstår ikke mye av dette, og det gjør ikke noe. Men for å si det i ganske hverdagslig tale: Gud kan ikke gjøre noe ut av deg. Det er selve kjernen i saken.
Om du er klar over at du ikke kan noe av egen kraft, men håper du skal klare det bare Gud gir deg kraft, har du ikke mistet troen på deg selv.
Du forstår det er nettopp det som er umulig! Det er noe Gud ikke kan gjøre med deg gjennom loven, gjennom bud eller forbud: Ved din kraft å gjøre ditt liv slik som han vil ha det.
Og dette er aldeles nødvendig å innse.
Derfor skal du frimodig erkjenne for deg selv at det er ikke stoff i deg til å bli slik han vil ha deg. For Bibelen sier det like ut at det er umulig for loven. (Rom 8:3)
Nettopp fordi du er slik som du er, var det Gud sendte sin egen Sønn til verden.
Frelsen er i Jesus selv
Nå må du legge nøye merke til det vi sier! Du trenger evangeliet, ordet om Jesus!
For ordet om Jesus taler ikke bare om Jesus, men bringer også Jesus inn i ditt hjerte!
Troen kommer av det du hører. Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. (Rom 10:17)
Ordet om Jesus skaper tillit til Jesus hos deg, det retter ditt hjerte på Jesus.
Du kan ikke få fred med Gud eller bli viss på syndenes forlatelse ved å se på deg selv – bare ved å se, høre, snakke med andre om og synge om Jesus og det som Gud har gjort for oss i ham.
Å høre og å se
Frelsen ligger ikke i våre anstrengelser og viljesbeslutninger, men i vår hørsel og i vårt syn.
Ordene «hør» og «se» er to grunnleggende ord når det er spørsmål om å komme til troen på Jesus.
Det vi ser på og mottar inntrykk av, kommer alltid til å virke i vårt indre menneske. Du vet at å se på noe stygt, gjør deg uren. Og å se på noe vakkert og godt, virker godt i ditt indre. Og nettopp slik er det i ditt forhold til Gud. Høre om Jesus og å motta inntrykk av ham, skaper tilliten til Jesus i ditt hjerte og virker en sann omvendelse i ditt liv.
I Joh 5:24-25 er det et meget lærerikt ord av Jesus selv om dette. Der sier han – jeg siterer v 24 noe forkortet – : «Den som hører og tror, har evig liv, og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer og er nå, da de døde [de som ikke har liv i Gud] skal høre Guds Sønns røst [ Jesu forkynnelse], og de som hører, skal leve.» Kan det sies tydeligere at du kommer til liv i Gud gjennom ordet om Jesus?
Og kan du få det enklere hvordan et menneske får fred med Gud? Derfor er evangeliet det første og det siste for deg i den stilling du er nå. Og jeg gjentar, fordi du er slik du er, trenger du Jesus og passer sammen med Jesus.
Det er ikke noe som skal eller må bli annerledes først. Alt begynner med at du vender deg til Jesus!
Hva er da evangeliet?
Evangeliet er budskapet om et stort plassbytte. Guds Sønn kom i vårt sted og ble behandlet som om han var oss, for at vi skal få være i hans sted og bli behandlet som om vi var han!
Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. (2 Kor 5:21)
Jesus ble gjort til det som du og jeg er. Han var syndfri, men ble gjort til synd for oss. I stedet skal vi få bli regnet for det som han er.
Hele ansvaret for våre synder lå på ham! Han bar det ansvaret som vi ikke kunne bære! Det er betydningen av Joh 1:29:
Se der Guds lam, som bærer bort [bærer vekk, fjerner] verdens synd!
Jesus har ikke tatt synden bort fra vår natur, ikke bort fra våre følelser, og aller minst fra vår erkjennelse, tvert om, Gud vil vi skal erkjenne vår synd. Men han har tatt bort synden mellom Gud og oss! Ditt og mitt regnskap ble gjort opp på Golgata kors da Jesus sa: Det er fullbrakt!
Og videre, Jesus har gjort alt vi skulle gjøre, men ikke kan. Han har oppfylt hele loven i vårt sted. Gud har gitt oss en rettferdighet i Jesus som vi kan stå for hans ansikt med. Du kan lese om det i Rom 3:21. Den rettferdighet som loven og profetene vitner om, den har Gud gitt oss i Jesus Kristus uten noen lov, uten noen betingelse som vi må oppfylle for å eie den.
Fra «Livets Brød», Lunde forlag, 1984. Bibeltekster fra Norsk Bibel 88/07.
Mellomtitler ved red.