Fred ene og alene i Kristus

Hver og en vender seg til sine egne gjerninger. En tenker: Hvis jeg bare kunne være riktig alvorlig i min gudsfrykt, riktig elske Gud, så skulle jeg håpe på nåde.

Men dette er å fare vill, sier profeten. Det nytter ikke, du er altfor ødelagt, du er med alt det du selv gjør, bare en fortapt synder.

En annen tenker: Hvis jeg bare riktig kunne erkjenne og angre min synd alvorlig nok, våke og stride imot den med den rette nidkjærhet, så skulle jeg nok få nåde. Men det er å fare vill, sier profeten. Det er alt forgjeves, hva du gjør. Det kreves en helt annen mann.

Men vil du vite hva som gjelder for Gud, så hør: Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham – det er bare dette som gjelder for Gud.

Når Herren sammenligner seg med en hyrde og sier at han setter sitt liv til for sauene, så la dette bilde føre deg til ettertanke.

Prøv å tenke deg at en sau kunne ha moralsk skyld og ved sin ondskap hadde pådratt seg dødsdom. Men den samme sauen hadde en så merkelig og øm hyrde at hyrden ville gi sitt liv for denne stakkars sauen – tenk, et menneskeliv til vederlag for livet til en sau!

Synes du ikke det ville være en overmåte dyr soning for en sau? Synes du ikke sauen da var tilstrekkelig sonet?

Men er ikke Guds evige Sønns død for menneskene en like stor, ja, mye større soning for oss? Synes du ikke at ditt lille jeg forsvinner i den umåtelige storhet som ligger i denne soning?

Ja, alle dine synder, hvor store de enn er i seg selv, er likevel intet mot dette. Og nettopp dette var Faderens mening og vilje at våre synder på den måten skulle bli til intet, for at vi skulle ha fred.

Kan du på den måten ha din fred ene og alene i Kristus, da har du forstått ham rett, da har du grepet det evige livet. Og hvor dårlig det enn kan stå til med deg også siden, denne Guds hyrde skal alltid kunne hjelpe. Det er han som fremdeles vil sørge for deg. Du er bare som en hjelpeløs sau overfor ham. Han vil selv gjøre alt. Sauen skal bare høre hyrdens røst. Hør, så skal deres sjel leve. Gud gi oss større tro!

Fra Husandaktsboken (10. mars),
Lunde forlag 1978. Lett språklig oppdatert ved red.