Kallet fra Moldova
Vi gleder oss over å ha kontakt med Den evangelisk-lutherske kirken i Moldova (ELCRM), og ikke minst over det gode samarbeidet med ekteparet Vladimir og Natalia Moser i Chisinau. De arbeider utrettelig med det ene for øyet; at Guds Ord kan bli forkynt slik at deres landsmenn kan bli ført til tro og et sant og levende liv i Gud. Og vi er takknemlige for at vi har fått kall til å være med i dette arbeidet, og vi må be om nåde og evne til å gi den hjelp som er nødvendig. Her trenger vi å be om det rette tjenersinn. Vi er Guds tjenere, og skal så langt Gud gir nåde og evne, veilede, formane og trøste, støtte både åndelig og materielt, slik at Guds rike kan gå fram, mennesker til gagn og Gud til ære.
Bakgrunn for kontakten
Sent på våren 1999 banket det på inngangsdøren til Ekely på Bibelskolen på Fossnes. Det var kveld, og det var samling innenfor. Utenfor sto Boris og moren hans, Natalia Moser. De hadde hoppet av i forbindelse med en broderiutstilling som Natalia hadde blitt invitert til på Lillehammer, og ble plassert på flyktningemottaket på Fossnes. Bakgrunnen for avhoppingen var at en ung gutt i den lutherske forsamlingen i Tiraspol hadde blitt angrepet under sin vernepliktstid i Transnistria. Noen medsoldater hadde forsøkt å skjære over strupen hans mens han sov. Han overlevde, men ble skadet for livet. Nå skulle Boris snart inn i forsvaret, og Natalia var redd noe tilsvarende kunne hende ham, og tok han med seg som tolk. Etter broderiutstillingen å Lillehammer, hoppet de derfor av.
Hjemme i Tiraspol satt Vladimir Moser. Han hadde registrert den lutherske forsamlingen i Tiraspol i 1994 (grunnlagt 1992), og sommeren 1999 fikk han registrert den lutherske kirken i Moldova. Helt fra den første lutherske forsamlingen ble registrert, hadde Vladimir søkt kontakt med kristne utenfor Moldova. Han hadde til å begynne med god hjelp fra, og kontakt med, en tyskluthersk forsamling i Odessa. Men da det kom en mer liberal tysk prest dit, brøt han samarbeidet. Vladimir ble invitert til USA og fulgte en måneds undervisning ved et seminar hos Missourisynoden. Han fikk også noen henvendelser fra tyske forsamlinger og kirkesamfunn, men Vladimir var urolig for den teologiske profilen og svarte ikke på henvendelsene.
Alt dette fortalte Natalia i løpet av sommeren 1999. Hun spurte oss i NLL om vi kunne hjelpe dem, både med forkynnelse, veiledning, bønn og offer. Hun overleverte i løpet av høsten 1999 et brev fra Vladimir Moser med bønn om hjelp til den lutherske kirken i Moldova. Det var som et kall og ansvar ble lagt på oss. I november 1999 reiste undertegnede ned på det første besøket til Tiraspol. Det ble gjensidig tillit og NLL vedtok på årsmøtet i 2000 å støtte den lutherske kirken i Moldova.
Det er åpnet en dør for oss i Moldova, om den ikke er så stor og virksom. Og det er også mange motstandere. Det er en tung misjonsmark, både myndigheter og den ortodokse kirken gjør arbeidet vanskelig. Samtidig har mange av dem som ble med i forsamlingene i den første tiden, særlig de unge og ressurssterke, forlatt landet på grunn av den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen. Det kommer noen nye til, både i Tiraspol, Kamenka og Chisinau, men forsamlingene savner sårt noen hyrder og ledere. Vladimir står alene med det åndelige ansvaret og han er nå pga. den politiske situasjonen avskåret fra å besøke forsamlingene i Tiraspol og Kamenka.
Natalia og Vladimir
I tillegg til Vladimirs faste prekenoppgaver har han jevnlig kontakt med lederne i forsamlingene, og har konfirmasjons- og katekismeundervisning for enkeltpersoner i og utenfor forsamlingene, enten ansikt til ansikt eller via Skype.
Forsamlingene
Det deles ut luthersk litteratur i forsamlingene, både av Luther, Rosenius og små trykksaker med betraktninger som Vladimir Moser har utarbeidet.
La oss be for den lutherske kirken og misjonsarbeidet i Moldova. Be høstens Herre drive arbeidere ut til sin høst. Vi skulle så gjerne hatt noen å sende til hjelp i arbeidet, til forkynnelse og undervisning i forsamlingene. Den politiske situasjonen er fortsatt meget ustabil, både i Moldova og Transnistria, og avskjærer Moser fra forsamlingene. Det er et bønneemne. Men framfor alt må vi be om at Guds ord må få gripe hjertene og skape brennende kristne mennesker i forsamlingene, mennesker som kan vinne andre i sine omgivelser for Guds rike.