«Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.» Jes 40:2
Striden om Jerusalem var hard da profeten skrev dette. Assyrerne gjennomførte mange erobringstokter mot jødene på profeten Jesajas tid, og bare 20 år etter at han bar fram dette budskapet om at striden var endt, ville folket bli bortført til Assyria som fanger. Om 150 år skulle det også komme veldige angrep fra babylonerne, som kom til å ødelegge byen og føre folket i fangenskap til Babel.
At hennes strid er endt
Når vi i dag vet hvordan det kom til å gå, med kriger og uroligheter, og at byen flere ganger kom til å ligge i ruiner, er det underlig å merke seg hva Herren sier om Jerusalem: «Rop til henne at hennes strid er endt…»
Gud vil føre sitt folk gjennom striden. En dag må all krig ta slutt. Jerusalem skal igjen bli et fredelig sted – slik navnet «Jerusalem» betyr: «fredens by».
På samme vis skal all den strid som du opplever som kristen, fordi du hører Jesus til og kjemper for å vinne seierskransen, ta slutt. Ja, du kan allerede her og nå regne med Jesu seier. For på Golgata ble slangens hode knust. Da vant Kristus en evig seier, og alle fanger har fått friheten tilbake.
At hennes skyld er betalt
Under de 70 årene i Babel kom de bortførte til å sørge mye over sin synd og store skyld mot Herren. De skjønte da at det var på grunn av deres frafall og avgudsdyrkelse at Herren straffet dem. De sang klagesanger og gråt sårt mens de lengtet tilbake til Sion.
Allerede før bortførelsen og fangenskapet, proklamerte Gud at skylden var betalt. Ja, 750 år før Jesus ble født, forkynnes det:
«Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle. Det folk som du før ikke gav stor glede, lar du bli tallrikt. De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang. For åket som tynget det, og stokken på dets skulder, driverens stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag» (Jes 9:2-4).
Det som skjedde på Midians dag var at Gideon, med sine 300 mann, seiret over midianittene og amalekittene og alle Østens barn som lå i dalen så tett som gresshopper (Dom 7:12). På samme måte varslet Guds profeter at fangenskapet i Babylon skulle ta slutt. Og enda lenger fram i tid skulle det fødes en redningsmann for Israel og «det folk som vandrer i mørket». Han skulle bli verdens frelser.
Slik er Gud. Hans tanker er så mye høyere enn våre tanker, og hans planer så mye visere enn våre. Og fremfor alt: Det er han som er grunnlaget for utfrielsen og redningen ved sin soningsdød på Golgata. Han har selv ordnet med betalingen. Den store regningen er betalt og oppgjort. Å, for en trøst for hver tynget synder, som ser at gjelden er så altfor stor og som vet at han ikke har noe å betale med!
At hun har fått dobbelt for alle sine synder
I følge Moseloven skulle enhver ugjerning mot nesten erstattes dobbelt:
«Dersom noen på urett vis har tilrevet seg andres eiendom, enten det er en okse eller et esel eller en sau eller klær eller i det hele tatt noe som er kommet bort, og så en sier: Her er det! – da skal saken mellom de to komme fram for Gud. Den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin neste dobbelt igjen» (2Mos 22:9).
Her sier Herren at Jerusalem har fått dobbelt for alle sine synder. Det betyr at han har ordnet med fullgod godtgjørelse for alle våre synder og overtredelser.
Den fattige enken
Ludvig Hope forteller om en svært fattig enke med 10 barn som bodde i hans bygd. Hun måtte handle all mat «på krita», og alt ble skrevet ned hos handelsmannen, som var en kristen mann. Etter hvert ble gjelden så stor at hun ikke hadde mulighet for å betale det tilbake. Situasjonen var både alvorlig og svært kritisk for denne enken, og hun kvidde seg for å oppsøke handelsmannen for å be om mer. Da forteller Hope at det kom en rik norsk-amerikaner på besøk til bygda. Han fikk høre om denne enken og gjelden hennes. Da han selv var en kristen, ville han hjelpe henne. Derfor oppsøkte han handelsmannen og spurte om det forholdt seg slik som han hadde hørt, at enken skyldte penger. Da han fikk bekreftet den store summen, sa han til handelsmannen: «Her er betaling for alt hun skylder! Sett nå en strek over alt sammen og skriv ut en kvittering på at alt er betalt!» Vi kan tenke oss at summen var på 50 000 kroner etter dagens pengeverdi. «Og her har du 50 000 kroner til!», fortsatte han. «Sett så opp et nytt skriv der det går fram at denne enken fra nå av kan komme hit og handle fritt på min regning!»
Noe senere kom enken til butikken på nytt. Forsiktig og noe skjelvende kom hun fram til kjøpmannen for å be om flere nødvendige varer. Da tar han henne med ut på bakrommet der han har kontoret sitt og forteller henne: «Fra nå kan du komme hit så ofte du vil og handle fritt alt det som du trenger. For nå har det vært en mann her som har betalt hele regningen din, og som også har lagt igjen en stor sum penger som skal dekke ditt videre behov».
Vi kan bare tenke oss hvor glad denne enken ble. Men akkurat slik er det med din og min sak i forhold til Gud. Jesus har betalt skyldbrevet.
«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset» (Kol 2:14).
Men ikke nok med det. Du har fått dobbelt. Som den lamme Mefiboset får du sitte ved kongens bord hver dag. Hver dag – ny nåde!
Kapitlet vårt (Jes 40) avslutter slik: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette» (Jes 40:29-31).
Men er det ikke noe mer å si? Jo, Skriften har alltid to sider. Ordet virker enten til død eller til liv. Sverdet har to sider, det dømmer og det leger. Det knuser den ubotferdige og stolte, og trøster bare den botferdige og angrende synder. I neste artikkel vil vi si noe mer om hva som skjer når trøstebudskapet avises i vantro.
Forts. i neste nr