1Mos 1:1-25 «Det nye testamente ligger skjult i Det gamle testamente, og Det gamle testamente ligger åpenbart i det nye» (Augustin).
Luther uttalte en gang: «Innen et menneske har lært å forstå rett de første ordene i Bibelen: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, så vil en være død. Og selv om mennesket levde i tusen år, ville det aldri bli fullt utlært i dette».
Disse Luthers ord fortoner seg nok litt underlig for de fleste. Særlig dette at innen en har lært å forstå rett disse ordene om skapelsen, så vil en være «død». Men dette berører en sannhet som mange kristne overser, nemlig at det å ta til seg Bibelens første beretning om skapelsen og mennesket osv., fører med seg en spesiell livgivende kraft, styrker og oppmuntrer troen, og gir en kristen et løftet blikk og en større trosvisshet. Det hadde nemlig Luther erfart, når han kunne uttale dette.
Vi ser også hvordan Kristus selv holder fram for oss skaperverket; liljene på marken, fuglene (Mat 6:26-34), og menneskenes forhold til Gud fra begynnelsen (Luk 11:11;13). Dette gjør han for å vekke oss opp fra søvnen og vise oss det rette Guds sinnelag overfor oss.
Paulus sier at selv hedningene bør, bare ut fra selve skaperverket, kunne lære å kjenne Gud, selv om de ikke har ordet om skapelsen. Han sier: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning» (Rom 1:20). Hvor mye mer da vi, som også har Guds ord om denne skapelsen! Bibelens beretning om skapelsen gir mye mer lys og trøst enn bare de synlige tingene.
Fra Guds ord om skapelsens første dager har Augustin hentet de vakreste og sterkeste budskap til trøst for vår sjel. Og dette er da også først og fremst det vi ønsker å få fram, når vi nå en stund vil oppholde oss i Paradis, og i skapelseshistoriens første gryende morgenlys beundre vår himmelske Fars kjærlighet, visdom og makt.
Menneskets fall og gjenopprettelse,
Arven forlag/www.arven.net