– Utdrag fra årsmelding fra Landsstyret
«Land! Land! Land! Hør Herrens ord!» (Jer 22:2)
Trengtes denne vekkerrøst på Jeremias’ tid, så trengs den i høy grad i det norske folk i dag. Vi lever også i en tid hvor frafallet bare skyter fart. Det viser den siste tids hendelser i Den norske kirke (Dnk). Vi kjenner til vedtaket på kirkemøtet den 11. april 2016. Der ble det vedtatt at Den norske kirke skal få en liturgi for kirkelig vigsel av likekjønnede par. Så langt er altså frafallet kommet. Vi er midt inne i Sodoma og Gomorras tid. De samme synder som florerte den gangen, godkjennes i dag av dem som skulle være hyrder for Herrens hjord. Derfor trengs det i dag å ropes ut: «Land! land! land! Hør Herrens ord». Og vi må på det sterkeste tilskynde hverandre til å gå i forbønn for vårt land, at Herren må se til oss i nåde og om mulig sende oss vekkelse. Vi trenger å be for hverandre at vi må være våkne og ikke sove, for det er en søvnens og likegyldighetens tid vi opplever.
La oss, venner, hver for oss gå inn i vårt lønnkammer og bekjenne våre svikt for Herren! For hvem av oss kan med hånden på hjertet si at vi er uten skyld? Har vi vært forbedere for land og folk slik som vi burde? La oss også tilskynde hverandre til å be om at den enkelte må bli bevart på himmelveien, og at ingen må bli liggende etter.
Hold deg ferdig, ren og verdig
til den store bryllupsfest,
til å være der i ære
Jesu brud og himmelgjest!
Gud innbød deg, se å trede
frem for ham med bønn og bot.
Tvætt ditt syndesmittet klede
hvitt i Lammets røde blod!
Forholdet til Den norske kirke
Spørsmålet har fra ulikt hold blitt reist om tiden nå er inne for å melde seg ut av Dnk. I de andre misjonsorganisasjonene har ledere gått ut og gitt noe ulik veiledning om hvorvidt en bør melde seg ut av kirken. Selv om mange enkeltpersoner, deriblant ikke så få sentrale ledere, har gått ut og sagt at de har meldt seg ut, har man fra offisielt ledelsesplan vært tilbakeholdne med å anbefale utmelding.
Dette henger sammen med at spørsmålet om medlemskap historisk ikke har vært viktig for det lavkirkelige lekfolket. Mange har fulgt Ludvig Hopes linje i dette spørsmålet: «I kirken, men ikke under kirken.» I praksis har dette medført at man har sett det tjenlig å stå som medlemmer i Dnk på grunn av den arbeidsplattform og kontakt med folket som dette har gitt, men hatt sitt åndelige arbeid og hjem i organisasjonene og misjonsforeningene.
Viktig har også den såkalte Carlmeyergatelinjen vært, som innebærer at en ikke går inn i åndelig samarbeid med dem som har brutt med Bibelens autoritet. Med denne praksis har en kunnet arbeide innenfor rammen av Dnk.
I lys av den nye situasjonen som har oppstått, bør en allikevel spørre seg om det er rett å bli værende i Dnk. Media og ledelsen i Dnk følger med på om den radikalt nye læren som nå har blitt innført medfører utmeldinger. Både fra kirkens ledelse og offentligheten ellers vil utvilsomt mange utmeldinger bli registrert som en markering av uenighet i det som nå har skjedd. Det er ingen tvil om at et passivt medlemskap av mange vil bli oppfattet som aksept av kirkens vranglære, selv om det ikke er tilfelle.
Vi mener at det nå er en god mulighet til å markere sin uenighet og dype sorg over utviklingen i Dnk ved å melde seg ut. Vi vil ikke binde samvittighetene i dette spørsmålet, men vi ser ikke lenger noen gode grunner til å bli stående som medlemmer i Dnk.
Åndelig samfunn
Samtidig må vi minne om at det viktigste er at vi søker et åndelig fellesskap hvor en kan lytte til sunn og sann bibelsk forkynnelse, motta sakramentene, ta del i de helliges samfunn og tjene hverandre med de nådegaver en har fått. En kan også samles i mindre husfellesskap til bibelstudier, bønn og vitnesbyrd eller for å lytte til en tale. Gjennom Guds ord har vi all den åndelige hjelp vi behøver for å bli bevart også i en tid som vår (2Tim 3:16-17).
Guds ord minner oss også om at for en kristen finnes det ikke grunn til motløshet: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd».
Arbeidsåret som ligger bak
De som har forkynt Guds ord for oss på møteuker, stevner og bibelhelger dette året har vært: Sigbjørn Agnalt, Per Bergene Holm, Martin Fjære, Lars Fossdal, Ingar Gangås, Konrad Fjell, Paul Bergene Holm, Dag Rune Lid, Reidar Thorbjørnsen, Asbjørn Fossli, Reidar Heian, Ole Martin Brennsæter, Steinar Kvalvik, Karl Notøy, Jan Bygstad, Arne Thoresen, Tobias Fjell, Olav Bergene Holm (sr.), Per Hove, Jan Eirik Berre, Herman Geller (D), Gunnar Nilsson (S), Rune Karlsson (S), Göran Holmgren (S), Rami Seppälä (S), Immanuel Fuglsang (DK). I tillegg har flere talt på enkeltmøter rundt om i våre forsamlinger.
Siden forrige årsmøte har Landsstyret hatt 3 styremøter (juli, desember og april). Vi har behandlet 47 saker. John Flaten, Konrad Fjell, Jan Ove Heggdal, Reidar Heian, Dag Rune Lid og Magnus Samdal har møtt fast i styret, i tillegg til Atle Barkve som har vært 1. varamann. Styreformann har vært Reidar Heian. Så kan vi undres over hvor lenge vi skal få ha mulighet til å samles fritt slik vi kan i dag. La oss da bruke friheten til å arbeide mens vi har den.
Reidar Heian (formann)
Konrad Fjell (sekretær i NLL)