Hva ville du svare, dersom du ble bedt om å si kort hva kristendom er? Antakelig ville du nevne at det er å leve som en sann kristen, å lese og be og gjøre godt. Og det er sant at det også hører med til kristendommen. Men kanskje opplever vi en dag at vi ikke eier kristendom i oss, for det har gått så dårlig med vår egen kristendom.
Pastor Vilhelm Beck ledet sitt siste styremøte i dansk Indre Mision, og en av vennene gikk bort og tok ham om halsen og sa: «Å, Vilhelm, vi er så glade i deg!» Da så Vilhelm Beck opp med et skjelmsk blikk og sa halvt i spøk: «Å, hvis jeg var av glass, og dere kunne se tvers igjennom meg, så var det ikke én av dere som ville ta i meg med en ildtang en gang». Han syntes ikke at han hadde noen kristendom i seg selv.
Men hva er kristendom? En kjent styrer for en norsk lærerskole, Henrik Kårstad, spurte en gang elevene, like før de skulle begynne som lærere: «Kan noen si meg i få ord hva som er det sentrale i kristendommen?» Det ble stille, for ingen våget å svare. Da sa Kårstad: «Kristendom er syndenes forlatelse, syndenes forlatelse, syndenes forlatelse».
Peter gråt bittert over at han hadde fornektet Jesus. Men Jesus møtte ham med syndenes forlatelse, og da ble alt nytt. Senere vitnet Peter en gang om Jesu død og oppstandelse, og da sa han om Jesus: «Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn» (Apg 10:43).
Syndenes forlatelse er Jesu største gave.
Andaktsboken «Gnisten», Luther forlag, Oslo 1981