En liten by som lå ved sjøen, hadde på det høyeste punkt et fyr. Langt ut over det åpne havet sendte det sine stråler og viste skipene vei. Likevel hendte det at de støtte på et skjær like ved innløpet til byen. Det ble derfor satt en mindre fyrlykt på dette farlige stedet.
Disse to fyr ble gjerne kalt «det store lys» og «det lille lys».
En uværsnatt kom et dampskip som skulle inn til byen. Kapteinen fikk snart øye på det store lys og styrte etter det. Men da han kom nærmere og ventet å finne det lille, var det helt mørkt.
Det lille lys var sloknet.
Likevel holdt han kurs inn mot havnen i håp om at det skulle gå godt. Men dessverre – skipet gikk rett på det farlige skjæret, og kort tid etter var den store damper et vrak.
– – –
Gud er det store lyset. Hans kjærlighet lyser dag og natt og innbyr alle mennesker til frelsens trygge havn.
Det lille lys er Guds barn, som skulle være med å vise veien inn til denne havn. Men mange mennesker finner ikke veien, fordi det lille lyset var sloknet.
Jesus sa en gang: «Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene» (Mat 5:16a).
Fra «300 fortellinger», Indremisjonsforlaget, Oslo 1946