Mel.: Jesus, du min glede
Herre, du den ene, sanne Gud alene, kjennes du ved meg?
Når jeg ser mitt indre, kan vel noe lindre synden på min vei?
All min nød fra Adams kjød, står for meg med angst og smerte.
Stenet er mitt hjerte.
For min sjel jeg frykter. Når til Gud jeg flykter åpenbares alt.
Jeg med mange piner ligger i ruiner. Alt i meg er galt.
Skam og last – i fengsel fast – kan, o Herre, du forbarme
over meg den arme?
Hva skal dette mene: – dere er alt rene, ved det ene Ord?
Det er meg en gåte, frelst av bare nåde er enhver som tror.
Synd og skam ble lagt på ham som tok all vår syndebyrde.
Du, min gode hyrde!
Pris skje Gud, vår Fader, som all synd forlater, ved den enes gang.
Herre, du den milde, klare, nådens kilde, skaper jubelsang.
Vær ei sen og tvett meg ren, i ditt blod, o Frelser kjære.
Lov og takk deg være!
Jes 52:9. K. G.