Tenkte å dele med dere noe jeg leste i påsken. Det er over Jesu ord på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mat 27:46).C. Asschenfeldt-Hansen skriver i bibelforklaringen «Gullgruben»:«Anfektelsens dype mørke kan også fra tid til annen legge seg over et troende menneske. Det er som om hjertet vil rope det samme spørsmålet til Gud:
‘Hvorfor har du forlatt meg?’ Det er som om all følelse av Guds kjærlighet er forsvunnet. Når vi opplever noe slikt, skal vi bare tenke på de tre timene på Golgata. Der er det slått uttrykkelig fast, og ingen kan forandre det:
Han ble forlatt av Gud for at ingen av hans venner noen gang skal være forlatt av Gud. Det finnes ikke noe som heter å bli forlatt av Gud for den som tror på Guds Sønn. Det kan nok av og til synes som om nåden er dekket av mørke skyer, men Gud er der likevel».
På bedehuset i Kvelde er det et kors med lys på hver side. Da vi kom på møte en kveld, ble det lysende korset så stort for meg: Korset lyser hele veien!
Da vi satt i møtesalen, falt øynene mine på fana på veggen, med skriften: «I lyset av korset skal du aldrifare vill».
Å, underfulle salighet!
Å Kristi tornekrone,
:/: som mer enn verdens visdom vet
og hver en synd kan sone! :/:
Jeg treder nå til korset fram,
fra syndens land meg vender,
:/: og gir min sjel liksom et lam
i Jesu frelserhender. :/:
Nå all min synd du tilgitt har.
Av fryd vil hjertet gråte.
:/: Jeg er ditt barn, du er min Far.
Å salighetens gåte! :/:
(Sven Lidman 1918. Sb 293:1-2;4)