En mann kom ofte ut på kirkegården med friske blomster som han plantet ved en grav.Da var det noen som spurte ham hvilken grav det var han besøkte så ofte.
Han fortalte da at han en gang var innkalt i krigen, men det var så vanskelige forhold i hjemmet at det var umulig for ham å reise. Han fikk derfor lov til å sende en stedfortreder. Og det ble den mannen som nå lå under gresset. Han drog i hans sted, han tok hans plikt på seg, og han døde i slaget.
Over graven som ble passet så godt på, sto det: «Han døde for meg».
Kristus døde for deg. Dersom du tror det, kan du ikke la være å elske og tjene ham.
Fra «300 kristelige fortellinger», Lunde forlag, 1926
Publisert i: Lov og Evangelium 2012 - Nr 03