Kom til Siloas stille vann!
Av Gunnar Nilsson
«Fordi dette folket forakter Siloasvann, de som renner så stille, og gleder seg ved Resin og Remaljas sønn, se, derfor fører Herren over dem elvens vann, de mektige og de store – Assurs konge og all hans herlighet.»
Jes 8:6-7
Forakt for stillheten
Forakten for Siloas stille vann var årsak til fall, til at Assyrias hærer kom og oversvømte landet. Angår dette oss? Ja, i aller høyeste grad, spesielt deg som er ung. For den som er ung har så lett for å juble over «Resin og Remaljas sønn». Der er det nemlig ikke så stille, der hender det noe hele tiden! «Resin og Remaljas sønn» står for det som ser sterkt ut, det som appellerer til vår menneskelige natur. Vi har behov for at noe skjer hele tiden, om det har verdslig eller åndelig fortegn, det betyr ikke så mye. Siloas vann flyter altfor stille og det bruser ikke som den store elven! – Har vi ikke bedre elver i Aram, sa den spedalske Na’aman, da han ble bedt om å dukke seg i den lille elven Jordan. Jo, vi har dessverre det.
Stille for Gud
Da profeten Elias kom til Guds berg, Horeb, ble han møtt av storm, jordskjelv og ild, men Gud var ikke i noe av dette. Det som er så mektig, der må vel Gud være? Slik tenker vi. Men nei, selv om det var han som bevirket det. Men så kom den stille susing (Siloas vann), og da gjemte Elias sitt ansikt, for da visste han at Gud var i den.
Aldri til ro
At man forakter Siloas vann viser seg i at en farer rundt på stadig jakt etter det som tar seg ut og blir lagt merke til. Det kan være ungdommer, og til og med eldre, som reiser rundt fra det ene arrangementet etter det andre. Noen er med i kor for eksempel, der det stadig skjer noe, mange mennesker samles, og en får tilfredsstilt behovet for spenning og «action». Der kan det godt være både storm, jordskjelv og ild, men Gud er ikke i det. Og så går mange rundt som Israels barn og forakter Siloas vann som renner så stille. Man blir aldri så stille at Gud får tale til hjertet. Er det da feil å reise til ulike arrangement? Ja, det kan være det, dersom en gjør det til en kristen livsstil, der Assyrias brusende makt får beherske hjertet. For da kommer det aldri til ro.
Jesus åndet på dem
Mange lever som i åndelig storm, jordskjelv og ild – i nærheten av Herren – men de finner ham aldri. Og nå rettes spørsmålet til deg: Har du smakt Siloas vann, de som renner så stille? Har det stille vannet mettet din hunger, eller tilfredsstilles du av Assyrias brusende makt? Jeg spør ikke om du har opplevd storm, jordskjelv og ild i Guds nærhet, men jeg spør om du har vært innfor Gud når han kom i sin Ånd og i den stille susing, slik at du måtte skjule ditt ansikt. Jesus åndet på sine disipler og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd!» Det skjedde så stille, og det var så uanselig, sammenlignet med når han drev ut onde ånder som skrek og jamret seg, eller når han mettet tusenvis av sultne mennesker med noen få brød og fisker. Men det var Guds Ånd som kom til dem. Det er slik Ånden kommer med Guds nåde, som en stille elv som bare kan tas imot i tro. Dette fortoner seg ofte så smått og lite i forhold til alt det andre som hender i kristenheten.
Tro i det stille
Så er formaningen til dere unge, ikke minst: Ta dere i vare for «Resin og Remaljas sønn» og alt det som appellerer til den menneskelige natur! Far ikke rundt over alt på en masse kristne arrangement, ta vare på Siloas vann, de som renner så stille, kanskje i et lite bønnemøte på hjemplassen, eller i en møteuke der det ikke kommer så mange. Ta deg i vare så ikke tidens vann drukner deg! Det var jo det som skjedde med Israels barn, enda de var Guds folk, da de forlot kilden med det levende vann.
Spørsmålet er, når alt kommer til alt, om du kjenner dette vannet som renner så stille. Elsker du det? Har du øst av det til evig liv for din sjel? Eller hører du til dem som forakter denne stille strømmen?
Oversettelse: I.G.
|
|