Det onde hjertet
Barnestykke av Johannes Thorvaldsen
Vi sier mye rart, både dere barn og vi voksne. Noen ganger sier vi at den som river i stykker noe, har kløe i fingrene. Sånn kløe i fingrene hadde dessverre jeg også da jeg var liten. Tenk, en dag fant jeg på å plukke i stykker en av de fineste rosene i mors blomsterbed. Rosen var så fin, og det duftet deilig av den.
Men hvordan var den inni, tro? Ja, det var det jeg måtte vite.
Jeg plukket og plukket, så bladene drysset omkring meg. Snart var jeg ved de innerste bladene. Men da skulle dere ha sett meg. Jeg holdt på å kaste fra meg det som var igjen av rosen.
Tenk, det kom krypende ut noen stygge, svarte dyr som fór oppover hånden min. De hadde sittet lunt og godt der inne og gnagd på de fine hjertebladene. Nå kom lyset og skremte dem. De tålte ikke lyset.
Hvem skulle ha trodd at det var noe slikt inni den fine rosen?
Noen ganger tenker jeg når jeg ser en flokk sunne, friske gutter og jenter: De likner en fin blomsterbukett.
Dere behøver ikke bli stolte for det. Det er Gud som har gitt dere de fine øynene og de friske kinnene.
Men jeg må nok fortelle dere at jeg tenker litt mer også. Der inne i hjertene til disse fine menneskeblomstene er det også noen stygge «dyr» som er redd for lyset.
Det er ikke insekter. Det er stygge tanker og lyst til det som er ondt. De kalles synd, vet dere. Hvis ikke lyset fra Jesus kommer inn, trives disse tankene godt, akkurat som de svarte dyrene gjorde i rosen heime i hagen.
Derfor må vi slippe lyset inn i hjertet. Bibelordet vårt i dag står i Salme 51:12:
«Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg»!
Det var en konge som bad slik. Han slapp lyset inn. Det gjør vi også hvis vi ber slik:
«Kjære Jesus! Rens hjertet mitt fra alt stygt, og hjelp meg å gjøre det du vil».
Fra barneandaktsboken «La de små barn komme», Lunde forlag, 1991