Åndskraft og Åndens sverd
Av Kristian Fagerli
«…Åndens sverd, som er Guds ord» (Ef 6:17).
Det ser ut som Den Hellige Ånd har bundet seg til Ordet. Han har bare dette ene sverd, bare dette ene våpen og middel å virke sin kraft igjennom. Derfor bli det sikkert en avsporing å snakke om åndskraft utenfor Ordet.
Men dette verset sier også at Ordet er Åndens sverd. Og da må Han få svinge det dersom det skal bli den rette kraft og virkning. Hos en uomvendt eller hos en selvsikker kristen, kan også sverdet være tatt fram og være i bruk, men han vil svinge det selv. Og det er bare i den grad Ordet får bli Åndens sverd, bare dersom Ånden får svinge det, at det biter og treffer. Ved vår synd og selvsikre holdning har vi nok så ofte hindret eller forstyrret Den Hellige Ånd i hans gjerning.
Vinteren 1977 tok jeg kjøretimer i Trondheim. Bilen hadde to sett pedaler, ett for læreren og ett for eleven – ett for mesteren og ett for disippelen. En dag oppstod det en vanskelig situasjon, og læreren forkynte at nå overtok han ratt og pedaler inntil videre. Ulykken var imidlertid at jeg ikke stolte helt på læreren, og plutselig var det fire hender og fire føtter – og to viljer – som arbeidet med hestekreftene. Det gikk ikke særlig bra. Hva hadde hendt? Disippelen forstyrret mesteren, kom i veien for ham, gjorde ham sorg, bedrøvet ham, lot ham ikke virke alene. Han blandet seg selv inn i blind uvitenhet og lettsindig hovmod, ville greie noe selv, og hemmet ved det motorens kraft og rette virkning. Det igjen hadde sammenheng med mitt forhold til mesteren – og mitt syn på meg selv som læregutt, læresvein.
Jeg tror vi er ved en viktig sak nå: Når jeg blir liten og umyndig i meg selv, da blir jeg som kristen avhengig av ham, som er Guds kraft (1Kor 1:24). Da står jeg ikke i veien, men lar ham slippe inn i min nød, og inn i min fattigdom (Jes 40:29). For det er slik at Herrens kraft fullendes, kommer til sin rett, slår ut i blomst, nettopp i skrøpelighet (2Kor 12:9), for der blir den ikke avvist eller møtt med en innbilt styrke. Derfor var det i svakhet, under stor frykt og beven at Paulus bar fram Ordet med ånds og krafts bevis (1Kor 2:3). Det er når sæden slik blir båret ut gråtende, det er da Ånden får skape resultater, og vi kan høste med fryderop (Sal 126:5).