Det levende Guds ord
Av Carl Olof Rosenius
«Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemod og marg, og dømmer hjertets tanker og råd» (Heb 4:12).
En skarp kniv kan gjøre stor nytte for seg, hvis den blir brukt riktig. Men galt brukt gjør den like stor skade. Slik er det også med Guds ord. Det er «en duft av liv til liv», eller også «en duft av død til død». Guds ord er aldri uten virkning. Enten virker det til velsignelse, eller det stikk motsatte. Det likner solen. Solens lys er til glede og trivsel for skapninger som trives i dagslyset. Men nattfuglene blir bare blendet av sollyset. Solens varme gjør vokset mykt, men leiret hardt som stein.
Så forskjellig kan solen virke.
Se på jødene! De var visstnok harde og blinde også før Jesus kom. Men da han kom, da solen sto høyest på himmelen, ble deres blindhet, hardhet og ondskap forferdelig.
Og se Judas, forræderen! Den som riktig betrakter ham, må bli forferdet. Han var en av de tolv. Han hadde hørt, sett og opplevd mye. Men han hadde også gjort dårlig bruk av det alt sammen. Han hadde ikke hørt Kristi ord på den rette måten.
Og slik går det i dag også. Vi ser jo at mange leser bibelen daglig, så de nesten kan den utenat. Men likevel sover de i synden. Andre har, som Judas, vært sammen med Kristus og disiplene hans. Men de har mistet alt nådeliv i hjertet. Derfor har de heller ingen kraft i livet, enda de fortsetter å bruke Ordet. Disse folk er ikke bare døde. De er sju ganger verre, enn om de aldri hadde hørt Guds ord. Det sier bibelen. Slik kan følgene bli av å bruke Guds ord, hvis det ikke brukes på rette måten.
Hvordan skal vi så bruke Guds ord riktig? Det forlanges bare at det får innta deg som Guds ord – at du møter det med den ærefrykt, lydhørhet og tro som det allmektige Guds ord krever. Guds ord vil ikke bare bli hørt, oppfattet og forstått, men få slippe inn til ditt hjerte gjennom øret, slik at det blir etterlevd og trodd. Får dette skje med deg, skal du ikke ta feil av veien.
Den første, alminneligste og farligste misbruk av Guds ord er at en bare hører det og tar imot det med forstanden, mens en aldri vil leve etter det. Dette var Judas Iskariots vei til fortapelsen.
Ser du derfor at det er noe du burde begynne å gjøre, gå straks i gang med det.
Ser du at det er noe du ikke har, søk straks å få det! Ser du at du burde slutte med en synd, gjør det med en gang! For hvis du bare hører Ordet uten å gjøre etter det, forherder du hjertet ditt. Og når skal du gjøre dette, om ikke nå? Og hva skal Guds ord tjene til, om en ikke skal leve etter det? Vil du ikke leve etter Guds ord, er det bedre du slutter å lese og høre det og like godt straks gir deg over til djevelen. For hvem skal etterleve Guds ord, om ikke du, som jo vil til himmelen? Det er nettopp fortapelsens veg å la andre ta Ordet til seg, la andre gjøre det, men selv være fornøyd med å ha det som kunnskap.
Du kan ikke gjøre Guds vilje, sier du. Har da Gud krevd for mye? Er hans bud urimelige?
Er det ikke rimelig at du elsker ham over alle ting? Og at du elsker din neste som deg selv?
Det er ikke mer han krever av deg. Har du virkelig satt alle dine krefter inn på å gjøre Guds vilje?
Eller kanskje du har gjort deg svært lite umak? Kanskje du til og med har vært hard og likegyldig, så du lettsindig har gitt deg ut i synden? Er det ikke da rimelig at du blir dømt, slik som Guds lov truer med?
Se, slik skulle du tenke og med alvor gi akt på Guds ord! Da skulle du snart begynne å gjøre etter det. Og da var det slutt på din ubotferdighet og stolthet. Da ville du bli vakt opp av syndesøvnen og få en levende syndserkjennelse, en bedrøvelse etter Gud, som virker omvendelse til frelse. Når du så i din nød og vanmakt forgjeves har brukt opp dine krefter, ville du bli nødt til å be om Guds Ånd. Og så ville denne Ånd gi deg indre erfaringer som gjør at du får det rette lys i Guds ord, lyset ovenfra. Uten erfaringen av dette er de lærdeste menn stein blinde i åndelige spørsmål. Uten Guds Ånd, kan ingen fatte Guds ord. Som Luther sier: «Da Gud ga sitt Ord, sa han: Jeg skal sørge for at det blir skrevet og forkynt klart og tydelig. Men likevel skal jeg sørge for at ingen forstår det uten ved min Ånd».
De som derfor tror at de kan forstå Ordet selv, og som er for store til å bøye seg for Gud, de får leve i mørket. Du ble vakt på den måten at du bøyde deg for Ordet og tok imot det som Guds ord. På samme måten skal du også få en sann tro, når du bare i din syndenød ikke kan hjelpe deg selv lenger, men bare hører det glade budskap om uforskyldt nåde i Kristus. Da må du la dette budskap gjelde mer enn din fornuft.
Så lenge du lever, må du la Guds ord bestemme over din fornuft, ditt hjerte og ditt liv. Og be alvorlig om Guds Ånd, hver gang du skal høre og lese det.
Da skal du aldri høre det forgjeves.
Fra «Husandaktsboken», Lunde forlag