Tenk deg en kongesønn som viser så stor barmhjertighet og medlidenhet med en ulykkelig tjener, at han tar seg av ham, enda han hadde ødelagt kongens eiendom og blitt fengslet for sin store misgjerning. Kongesønnen betaler hele gjelden og soner til og med den fengselsstraffen som tjeneren var idømt. Når så kongen samtykker i dette, kan gjelden og straffen da siden bli krevd av tjeneren?
Hva skal så den stakkars tjeneren gjøre? Skulle han ikke i inderlig glede og takknemlighet falle ned for kongesønnen og si: Du har gjort alle ting vel. Det er evig nok med det du har gjort. Hadde det ikke vært en synd og skam større enn all annen synd om han hadde sagt: Ja, men jeg har ikke selv, i egen person, sonet min straff og med egne midler betalt min skyld. Hvordan kan jeg da være trygg for at jeg ikke blir kastet i fengsel? Det hadde jo vært det samme som å si: Hvem vet om en kan stole på det kongen og hans sønn har gjort?
Nå står det uttrykkelig i Guds ord: «Det som var umulig for loven, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds liknelse». Og videre: «Født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven». Her står det at Gud sendte sin Sønn, for at han skulle gjøre det som var umulig for loven. Dersom han var «født under loven», var han jo i vårt fengsel, «for å kjøpe dem fri som var under loven».
Dette er ikke drøm eller dikt, men den evige guddommelige sannhet som hele Skriften, fra verden ble til, har åpenbart som summen av alt; at Gud gav sin Sønn som stedfortreder og frelser.
Hva skal vi gjøre med dette? Visst er det altfor stort at Gud selv, for ingen ting, skal skjenke oss hele oppfyllelsen av loven. Men Gud har jo i alle ting vært altfor stor og ubegripelig for oss. Skal vi gjøre annet enn som barn å ta imot denne herlige frihet og gjøre bruk av den med glede og takknemlighet? Da vil vi som barn elske vår nådige Far og gjerne og villig tjene ham og gjøre det gode som vi får nåde til.
Utdrag fra «Den store Husandaktsboken»