En gutt uten ører
Barnestykke av Johannes Thorvaldsen
For mange år siden så jeg en ung gutt som ikke hadde ører. Det var trist å se, kan dere tro. Jeg tror sikkert at alle dere som leser dette, har to ører.
Har dere takket Gud for det? Har du glemt det, må du ikke glemme det mer. Tenk, hvor fin en gave det er fra Gud å kunne høre!
Jeg husker en mann fra heimbygda mi. Han fortalte at det var mange år siden han kunne høre fuglene synge. Mest lengtet han etter å kunne høre gjøken om våren, sa han. Dere kan høre både gjøken og lerka og måltrosten og alle disse flinke sangerne våre.
Verset til dere denne gangen er i grunnen et rart vers. Det er Jesus selv som sier det: «Den som har ører, han høre!» (Mat 11:15).
Er det nødvendig å be folk som har ører, å høre da? Ja, det er så mange som ikke vil høre det som er godt og rett. De vil heller høre det som er stygt og syndig.
Den første fristelsen kom inn gjennom øret. Hvem sitt øre var det? Ja, det var Evas øre. Det var djevelen som hvisket inn i øret hennes at hun burde ta av frukten. Siden har djevelen hvisket i mange ører. Og får han låne øret ditt, får han også hjertet. For øret er en av portene inn til hjertet.
Men det vi nå først og fremst skal minnes, er hva Jesus ville vi skulle bruke øret til. Han ville at vi skulle bruke øret til å høre om himmelriket, og om ham selv som har åpnet veien dit for oss. Veien heter: Tro på Jesus.
Også i dag vil både Jesus og sjelefienden låne ditt øre.
Vi vil be at det blir Jesus.
Fra barne-andaktsboken «La de små barn komme», Lunde forlag, 1991