Apostelen Paulus ble anklaget for ikke å kunne være noen riktig apostel, velsignet og støttet av Herren. Han opplevde jo så mye motgang og vanskeligheter. I Korint var det kommet inn andre forkynnere (2Kor 3-4). De hadde med seg anbefalingsbrev som skulle dokumentere deres autoritet og sanndruhet. Apostelen Paulus hadde ikke noe slikt. Han hadde ikke noe annet anbefalingsbrev enn dem som var kommet til tro gjennom hans virksomhet. Deres tro og ferd var et vitnesbyrd om Guds frelsende og nyskapende gjerning, sterkere enn alle anbefalingsbrev. De var Kristi brev, blitt til ved apostelens tjeneste, skrevet med den levende Guds Ånd på hjertets kjødtavler.
Men de var ikke så mange, ikke minst fordi apostelen opplevde at mange vendte seg fra ham. Likevel mister ikke apostelen Paulus motet. Han legger ikke om strategien, søker ikke å gjøre mennesker til lags for å få flere tilhengere. Nei, han har en hellig tjeneste. Han har sagt seg løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list for å vinne mennesker. Han forfalsker ikke Guds ord for å få det til å smake bedre, men legger sannheten åpent fram for alle. Er det likevel slik at mennesker ikke tar i mot evangeliet, er det ikke hans sak, men det er nå engang evangeliets kår i denne verden – det er og blir noe skjult og en hemmelighet for den vantro eller religiøse verden.
Så er apostelen frimodig, til tross for motgang og vanskeligheter. Han er overbevist om sannheten i det evangelium han forkynner og han har erfart dets kraft til å frelse, både i sitt eget og andres liv.
Nå kan ikke vi sammenligne oss med apostelen Paulus. Anklages vi for falskhet i liv eller lære, skal vi ikke avfeie det så lett. Det kan være mer i slike anklager enn vi liker å innrømme. Og når det gjelder åndskraft, kjenner vi på at det er så lite av det hos oss. Forkynnelsen og undervisningen slår ikke igjennom slik vi lengter etter. Men veien er ikke da å gripe til nye menneskelige strategier og tiltak. Nei, veien er å erkjenne vår egen fattigdom og udugelighet. Vi duger ikke til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, sier apostelen. Vi har fått evangeliets skatt i et skrøpelig leirkar, nettopp for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv. Erfaringen av egen maktesløshet og udugelighet er et kall fra Gud om at vi må vende oss til ham og sette vår lit til ham og hans ord. Det er der det svikter hos oss, i avhengigheten av Herren. Må vi be om fornyelse over oss alle, at vanskelighetene og motgangen må drive oss inn i fornyet avhengighet av Herren. Og i ham skal vi få ha frimodighet!
Skole- og internatdriften
Vi begynte høsten 2006 med kun tre elever på heltid. I løpet av de første ukene kom det imidlertid seks asylsøkere som ønsket å følge undervisningen. I tillegg var det også i år noen som fulgte undervisningen på deltid. Det innebar at vi ble en fin flokk i klasserommet. Det var enkelte språklige utfordringer for lærerne, som måtte oversette en del av undervisningen til engelsk underveis. En av høstens elever sluttet som planlagt etter fullført halvårig kurs. Et par av asylsøkerne var heller ikke så trofaste etter nyttår, så det ble litt mer glissent i klasserommet, men fortsatt en fin flokk.
Langt ut på nyåret ble det endelig avklart at vi ikke fikk regne asylsøkerne som elever, noe som innebar at vi gikk glipp av statsstøtte til undervisningen hele dette skoleåret.
Også dette året opplevde vi god oppslutning om bibelkurset i november og bibelhelgen i februar. Bibelkurset i november har vært spesielt i alle år. Det har vært en egen «luftning» over samlingene, og både talere og tilhørere har erfart at Guds Ånd har vært til stede på en særlig måte.
Utsiktene for årene framover er atskillig lysere med tanke på elever. Allerede nå har vi tatt opp åtte elever til kommende skoleår, og vi vet om flere som vurderer å søke. Vi har også godt håp om en god flokk elever skoleåret 2008–2009. Det gleder vi oss over.
Personalet
Sara Heian gikk ut i fødselspermisjon fra sin husmorstilling i mars 2007, og Elin Nilsson gikk fra samme tid inn som vikar. Vi vil takke Elin for at hun stilte opp på kort varsel og har skjøttet husmoroppgavene meget godt. Lars Fossdal hadde permisjon fra sin undervisningsstilling denne høsten, men tok på seg noe undervisning i vår. Han har imidlertid hele året hatt ansvar for konfirmantundervisningen sammen med John Egil Brennsæter. Hans-Henrik Brix har vært delvis sykmeldt det siste året. Ingar Gangås har også hatt noe undervisning i perioder.
Økonomi
Regnskapsåret 2006 er første år med atskilte regnskap for skolevirksomheten og eiendomsdelen (inklusiv ideell virksomhet). Vi lar imidlertid denne årsmeldingen være felles for begge virksomhetene.
Regnskapet for 2006 viser et driftsunderskudd på kr. 94.374 etter avskrivninger for Bibelskolen på Fossnes Eiendom. Før avskrivninger er resultatet kr. 332.579. At resultatet ble så godt skyldes i første rekke økte gaveinntekter, ikke minst et par meget store gaver. Vi vil si misjonsfolket en hjertelig takk for gavene.
For Bibelskolen på Fossnes viser regnskapet for 2006 et underskudd på kr. 690.398. Underskuddet er dekket opp av lån/overføring fra eiendomsselskapet. Samlet for begge virksomhetene er det et underskudd på kr. 784.772 etter avskrivninger, og et underskudd på kr. 357.819 før avskrivninger.
Med de utsiktene til elevtall som vi har for kommende og neste skoleår, har vi håp om statsstøtte de neste to årene.
I løpet av de neste tre årene vil det bli avklart hva slags lovmessig plassering bibelskolene skal ha i utdanningssystemet. Mye er derfor usikkert på lengre sikt.
Styrets sammensetning
Styret består av Per Brattgjerd (formann), Jan Endre Aasmundtveit (nestformann) og Magne Ekanger (sekretær), og Asbjørn Fossli og Reidar Heian som styremedlemmer. Tollef Fjære er 1. varamann.
Per Brattgjerd (formann) og
Per Bergene Holm (rektor)