Guds velsignelse
Av Karl Notøy
Hva er velsignelse? Skulle vi stille dette spørsmålet til tilfeldige mennesker vi møter, ville vi nok få forskjellige svar. Men jeg er redd for at de aller fleste ville si at det er å leve et liv uten problemer, der sykdom er fremmed, og der rikdom og velstand preger bildet.
Dette synet går langt inn i de kristnes rekker. David og Salomo, og flere med dem, eide mye og var jo rike på jordisk gods, blir det fremhevet.
Bibelen oppfordrer ikke til en asketisk livsform. Spørsmålet er hvordan vi ser på det vi har fått, hvilket forhold vi har til Guds gaver.
Mange ganger er rikdommen skjult for oss. Jeg tenker på Abraham som fikk løfte om Guds velsignelse. Hans ætt skulle bli som stjernene på himmelen. Videre ble det sagt at alle dem som velsignet Abraham, skulle Gud velsigne. Men hvor mye fikk han selv se av alt dette mens han vandret her på jord? Han levde som en utlending i det landet Gud hadde lovet ham. Menneskelig sett var det umulig at Sara og Abraham kunne få arvinger. Hvor ble det av løftet? Hvor ble det av velsignelsen?
Vi kan tenke på disiplene. De opplevde motgang og forfølgelse, og til slutt led alle unntatt Johannes martyrdøden. Men også han led som fange. Fikk de oppleve Guds velsignelse? Kanskje vil mange svare nei.
Hva er velsignelse? Gud ser alt i evighetsperspektiv. Selv om Gud øser ut over oss sin velsignelse her i tiden, er det som dråper mot det som skal møte den kristne bak død og grav. Guds velsignelse får vi se i ettertid. Når vi som kristne skal se tilbake på våre liv, skal vi se at midt i all motgang, og alt det vi ikke skjønte, levde vi likevel under Guds velsignede hand. Og ikke minst de velsignelsene vi fikk da vi var samlet om hans Ord.
Vi vet at det siste Jesus gjorde før han for opp til himmelen, var at han velsignet sine disipler. Tenk at vi skal få leve under den samme velsignelsen! Han har mer å gi enn det vi kan tenke oss å be om.
Bibelen taler mye om velsignelse. Alltid er det slik at Gud er den handlende part, det er han som gir velsignelsen. Og det er bare den vi kan bringe videre til andre. På grunn av Jesu stedfortredende verk og hans oppstandelse lever vi ikke lenger under forbannelsen, for den har han tatt på seg. Derfor skal vi som tror på ham få leve under en åpen himmel – under velsignelsen fra Golgata.