Det levende vann
Av Sigbjørn Agnalt
«Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv». (Joh 4:13-14)
Allerede hos profeten Jeremia møter vi begrepet – det levende vann, der Herren sier: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann». (Jer 2:13) Dette er et vann som inneholder liv, og Guds folk har forlatt Herren som er kilden til dette levende vann.
Guds ord er ånd og liv, og det gir åndelig liv til dem som hører og drikker av dette vann. Men Israel, Guds folk, vendte seg til det kjødelige, og drakk der. De vendte seg til Egypt for å drikke Sikors vann, og til Assyria for å drikke elvens vann. (Jer 2:18)
Sprukne brønner
Herren måtte tale gjennom Jeremia og si: «Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe». (v 11) De hadde vendt seg til avgudsdyrkelse, og de drev hor. Det var de sprukne brønner som de drakk av, og det førte til synd og død.
Dette avsnittet lar oss være vitne til et møte mellom Jesus og en kvinne fra byen Sykar i Samaria. Denne kvinne hadde drukket av disse brønnene. Jesus begynner å tale med henne om å drikke, men ikke i vanlig betydning. Han snakket derimot til henne om hvordan hun skulle slukke den dypeste tørst – som er tørsten etter den levende Gud. Dette er like aktuelt for oss i dag.
Hvor drikker vi? Hvor slukker vi vår tørst? Når Jesus taler til oss om dette, er det fordi han vil lede oss til den rette kilde – til det levende vann.
Det skapte er fordervet
Synden i oss – arvesynden, er ikke noe selvstendig i seg selv, men en fordervelse av det skapte. Har vi for eksempel et trestykke som er råttent, var utgangspunktet det beste – men det skjedde noe. Forråtnelsesbakteriene trengte inn, og fordervet det skapte. Det ble helt ødelagt.
Slik er arvesynden. Gud skapte oss mennesker i sitt bilde, og alt var overmåte godt. Men da synden kom inn, ble alt dette som var godt – fordervet. Det er ikke til å kjenne igjen. Vi er skapte med en dyp, og uendelig sterk lengsel og tørst etter Gud. (Pred 3:11)
Men synden har ødelagt denne tørst, slik at vi er vendte bort fra Gud, kilden med det levende vann. I stedet har vi hugget ut, og laget oss brønner andre steder, og dit vender vi oss med vår tørst.
Slik var det med denne kvinnen. Den brønn hvor hun hadde drukket, var hennes mange menn. Hva hadde det ført til? I stedet for troskap, hadde det ført til uttroskap og skilsmisse. Alt ble galt!
Å leve i hor
Hun hadde fem ekteskap bak seg, og levde nå i det sjette. Hun søkte å slukke sin tørst i menn, og hun levde i hor. Det er mange som gjør det i dag. Deres liv er et jag etter seksuell nytelse gjennom musikk, film, blad, nye forelskelser, nye partnere osv.
Det skjer også i kirker og bedehus. Unge og eldre utfolder sin seksualitet for alles øyne gjennom musikk og dans. Folket bifaller det, de drikker og lar seg beruse. De lever i hor.
Ikke alle vil godta dette, i alle fall ikke i det ytre. De sier at det er forferdelig, og tar avstand i ord, men de drikker likevel av denne kilde. De smugdrikker, og klarer ikke å styre seg, for de drikker ikke av livets vann. Du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? (Rom 2:22) Jesus sier at hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.
Skinn av gudsfrykt
«De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner». (1Tim 6:9-10)
«Vil bli rike», stod det. Da er det blitt et mål, et ønske for livet, en kilde å drikke av. Rik på penger, gods, eiendom osv.
Hva skjer da? Da kommer hensynet til økonomien først i livet. Alt annet må vike for dette. Kristenlivet får så mye tid og plass som hensynet til økonomien tillater. Du får ikke tid til det ene nødvendige, men du tjener penger. Det andre det går ut over er familie, hjem og barn. Du har ikke tid til dem. Du har ikke tid til å være mann og kone, far og mor – men du tjener penger.
«Lyst etter penger», stod det videre. Det blir en tørst etter penger. Men havesyke er avgudsdyrkelse. Mange bekjennende kristne har tatt avstand fra dette (Rom 2:22), men kilden de drikker av er ikke Gud, men avgudene.
Så kombineres dette med skinn av gudsfrykt. Gudsfrykten blir en vei til vinning, ikke selve vinningen eller målet, bare et middel til å nå målet som er å bli rik i denne verden. Men hva sier Jesus? «Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen».
Bibelen omtaler en soldats lønn. Han fikk en bestemt sum for sin tjeneste. Denne lønn ble ikke utbetalt samlet ved slutten av tjenesten. En fikk litt hver dag under hele tjenesten. Da tjenesten var endt, ble resten av beløpet utbetalt.
Så sier Bibelen: «For syndens lønn er døden». (Rom 6:23) På samme måte lønner synden sine tjenere med døden. Litt hver dag, og døden gjør seg mer og mer gjeldende. Å tjene synden fører til større lyst, sterkere trang, større avhengighet av å synde. Du blir som en rusmisbruker.
Slik er de sprukne brønner, og derfor skaper de bare ny tørst. Slik blir hele livet – og til sist en evig pine i tørst. (Luk 16:24)
Jesus har noe annet å gi
«Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste». Den som drikker dette vannet, får slukket tørsten. Selve innholdet er slik at det kan slukke vår tørst. Det er levende vann.
«Aldri i evighet tørste», sier han. Det betyr at det venter noe annet for en kristen, enn det den rike mann (Luk 16:19) fikk oppleve. I Åpenbaringsboken får vi en oppfyllelse av ordene «aldri i evighet tørste», når Jesus sier: «Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde uforskyldt». (Åp 21:6)
Der det levende vann kommer inn i et menneskes liv, kommer det inn noe nytt. Hvordan skjer dette? Jesus sier at det er fordi dette vannet blir i mennesket en kilde. Det blir en kilde som veller fram, og som gjør seg gjeldene på en slik måte i våre liv, at det er livet som seirer. Livet seirer også på den måten at vi får leve i Guds gode vilje med våre liv. Her er noe som bryter gjennom, og fører oss fram til et evig liv.
Hvilket vann er det tale om her? «Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste». (Joh 6:35) I dette ligger det at Jesus er livets vann, og Jesus understreker også det samme i Joh 7:37-38: « Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.» Her åpenbarer Ordet at det er Jesus som er livets vann. (Joh 6,63)
Kvinnen sa: «Herre gi meg dette vann»! Hvordan gjør Jesus dette? Jesus fører henne til sannhets erkjennelse – det er en erkjennelse som samtidig åpner hjertet for Jesus. Tørst er dypest sett behov skapt ved erkjennelse. Hun trodde Jesu ord. Da var hun kommet til livets vann med sin tørst, og hun var kommet hjem.