Allerede

Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Fil 3:12 For mørket viker bort og det sanne lys skinner allerede. 1Joh 2:8b Apostlene Paulus og Johannes delte denne store lidenskap i livet: Å vitne om Kristus! Det er vi aldri i tvil om når vi leser deres vitnesbyrd i Det nye testamente. De var begge «grepet av Kristus Jesus». Han var deres liv, deres lyst, deres håp, deres alt.

I bibelversene ovenfor skal vi stanse ved ordet «allerede» som begge apostlene her bruker. For i dette «allerede» skjuler det seg store hemmeligheter, ja selve evangeliet!

Et menneske som er kommet inn under Guds Ånds påvirkning gjennom bibellesning eller kristen oppdragelse og forkynnelse, vil før eller senere komme i nød over sin synd.

Det naturlige menneske kan også beklage og sørge over sine synder, men da først og fremst for konsekvenser og ubehag som synden fører med seg i dette livet. Slik kan, for eksempel, en mann sørge over at hans ustyrlige temperament skaffer ham mange fiender, ja kanskje også økonomiske tap eller fengselsstraff.

Men noe helt annet er det når et menneske får med Gud å gjøre. Da er det ikke lenger syndens beklagelige følger her i tiden som står i fokus, men Guds dom og den evige fortapelse. Å sørge over den evige fortapelse er ikke naturlig for et menneske. De fleste har ingen bry med den før de er der, og blir en del av den evige klage. Men når Guds Ånd får røre ved et menneske som ennå lever, blir syndens straff og den evige fortapelse levende, ja forskrekkelig og uhyggelig. En blir redd synden, redd sin egen syndighet og redd for Guds vrede over all synd. Blant folk flest blir en slik tilstand sett på som sykelig.

Blant Guds folk er tilstanden et tegn på Åndens verk i hjertet. Folk flest mener tilstanden må behandles psykiatrisk, men Guds folk vet at den bare kan behandles av sjelelegen, Jesus Kristus.

Å være en kristen betyr ikke at synden er borte fra livet, i den forstand at et menneske er blitt fullkomment. Det vitner jo Paulus klinkende klart om i verset ovenfor. «Ikke at jeg allerede er fullkommen,» sier han! Paulus hadde denne erkjennelse om sitt sanne jeg: Han var og ble en synder så lenge han levde i denne verden.

Men legg merke til hva han sier i fortsettelsen: «Men jeg jager etter det (dvs. Fullkommenhet) for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» Nettopp her er hemmeligheten i Paulus’ liv. Han var grepet av Jesus Kristus.

Da Paulus jaget de kristne, og var på veg til Damaskus for å plage og pågripe dem, ble han selv på vegen dit pågrepet av Kristus. Jesus grep inn i livet hans. Han som «fnyste av trusler og mord» (Apg 9:1) mot de kristne fikk plutselig se at det var en som stod ham etter livet: Den levende, tre ganger hellige Gud! Da fikk Paulus nok med seg selv og sin egen synd. Og Paulus fikk, for Jesu skyld, tro sine synders forlatelse. (1Tim 1:13)

Så fikk han et nytt prosjekt å jage etter i livet: Han som jaget de kristne, jaget nå etter fullkommenhet, etter å ligne han som hadde grepet ham og som han var grepet av. Dette fortsatte Paulus med hele livet. Han jaget og stundet etter fullkommenhet. Men han oppnådde det aldri i sitt ytre og jordiske menneske. Tvert om utbryter han: «Jeg skjønner
ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg
ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.» (Rom
7:15)

Slik har enhver kristen det. Synden blir en daglig byrde. En gjør, tenker og sier det en ikke vil. Og en dømmer seg selv for dette, og ønsker at en ikke var slik som en er og ikke reagerte slik som en reagerer. En blir i det hele i utakt med seg selv. Det nye livet krever en annen standard enn den som jeg ser i mine reaksjoner og mitt tankeliv.

En kan forstå at folk flest ser på dette som en schizofren livsinnstilling som fører til mindreverdighetskomplekser og dårlige nerver. Men det er fordi de ikke har møtt Jesus og fått sett sitt liv i et himmelsk lys. For når det himmelske lys opplyser hjertet, og et menneske får se dine synders mangfold og dybde og samtidig får tro dem alle tilgitt for Jesus skyld, da går vedkommende over i en helt ny virkelighet, den vi kaller åndelig og himmelsk.

I denne virkelighet gjelder en ny matematikk: 2 x allerede = fullkommen frelse!

Dette matematikkstykke er slik å forstå: Det sanne lys skinner allerede i den troendes liv. (1Joh 2:8b) Kristus har kommet inn i hjertet med evangeliets lys. Det har lyst opp hver avkrok og påpekt synden, men mest av alt har det opplyst Kristus for synderen. Han har fått alle sine synder tilgitt og vasket bort i Jesu blod. Han er allerede fullkommen i Kristus, uten synd, flekk eller lyte. Slik vitner Skriften (Jes 43:25) og slik vitner en troende som har møtt Jesu ufattelige nåde i Or– det om Jesu stedfortredende død på korset: Allerede frelst! Allerede uten en eneste synd som dømmer min samvittighet hos Gud! Allerede satt i himmelen med Kristus! Frelst ved det som allerede er gjort av Kristus! Allerede her og nå, i dag, en Jesu Kristi brud, allerede ren og rettferdig, himmelen verdig!
Å, for et salig allerede!

Og samtidig ikke allerede fullkommen. Ikke allerede kvitt sin synd i legemet. Ikke allerede kvitt syndens daglige plage. Ikke allerede blitt en helgen som svever på en gyllen sky uten synd i tanker, ord og gjerninger.

Men samtidig et menneske som lider under all denne syndighet, som jager etter fullkommenhet, også i livet, men som aldri finner den noe annet sted enn hos frelseren.

Å leve i en slik virkelighet er fullkommen frelse i denne verden! For på denne måten er frelsen helt og holdent og utelukkende Kristi sak. Vi må innse at i oss selv er alt syndig og skrøpelig, men i Kristus er alt hellig og fullkomment. Og aldeles uforskyldt, uten først å ha oppnådd fullkommenhet, får synderen del i Jesu rettferdighet.

Derfor vitner synderen om at han er min rettferdighet, han er min sang og min glede, han er min stedfortreder, han tok straffen for meg, han satte meg over fra døden til livet, han er min rettferdighet, han er min helliggjørelse! Hele den kristnes liv og virkelighet er han, – Jesus…!

Det er jo så såre enkelt. Men likevel så vanskelig. Det er fordi vi stenger ute lyset og famler rundt i vårt eget mørke. Og i mørket lyder denne stemme: Jeg kan ikke være en riktig kristen, jeg som ikke blir kvitt synda, og stadig faller og snubler og forgår meg! Jeg som ikke får til å leve slik jeg vil, jeg som kjenner på de merkeligste innfall og lyster, jeg som er uren og misunnelig og skadefro og hissig og sur og jeg vet ikke hva…
Nei, sier mørkets stemme, jeg er nok ingen kristen … ennå …

Men det er jo fordi du viser fra deg det bibelske allerede. I steden for å lytte til Guds allerede, gir du djevelen rett i hans ennå ikke. Men her går skillet mellom frelsesfryd og fortvilelse, mellom salig hvile i Jesu gjerning og fortvilet strev med dine egne gjerninger.

Djevelen ønsker, av alle krefter, å holde deg fast i sitt ennå ikke, men evangeliet forkynner deg et allerede. Djevelen krever seier i ditt liv, at du står i hver fristelse og viser deg sterk når du er svak. Men evangeliet peker på at Jesus allerede seiret i ditt sted, at han allrede stod i dine fristelser, at han allerede
er din styrke.

Derfor kan du få si med Paulus «Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» (Fil 3:12)

Og du kan få si med Johannes: «For mørket viker bort og det sanne lys skinner allerede.» (1Joh 2:8b)

Slik er det å være fullkomment frelst, allerede her og nå, på tross av all svakhet og den syndige natur som plager deg daglig!